Finnmarksdelegasjonen på Sp-landsmøtet, med Altas Jan Martin Rishaug i spissen, lot seg verken friste eller true av den regjeringstro delen av ledelsen i Senterpartiet. De vant fram med et klart og tydelig nei til elektrifisering av Melkøya med strøm fra land.
De begrunnet det med at ja til PUD-en fra Equinor, om å avkarbonisere Melkøya med kraft tilsvarende strømproduksjonen til fem Alta Kraftverk, ville være et langt steg i retning av avfolkning av Finnmark.
Så gjenstår det naturligvis å se hvordan rikspolitikerne i samme parti og andre partier håndterer dette når det virkelig gjelder.
Noen uker senere, på landsmøtet til det største regjeringspartiet, var budskapet fra delegatene fra Finnmark Ap det samme som Rishaug og Co. vant fram med.
Alta-ordfører Monica Nielsen var klar og tydelig fra talerstolen, men vi er ikke like overbevist om at partiledelsens oppskrift er betryggende. Her valgte nemlig delegasjonen å gå for en formulering som gir energiminister Terje Aasland og regjeringen handlingsrom til å la Equinor sikre seg strømressursen.
Vi frykter at det i etterkant kan bli en kostbar og risikofylt hestehandel med regjeringens frontsoldater for elektrifisering av Melkøya. Det har vist seg at det er risikosport, ettersom virkelighetsoppfatningen er så forskjellig. Rådet fra kraftbransjen i Finnmark er ikke til å ta feil av, samtidig som næringsavdelingen i Alta kommune allerede har slått alarm. Etableringer for opp mot milliarden er avvist bare lokalt.
Det er tvingende nødvendig å beholde eksisterende næringsliv, prioritere nye etablerere som står i kø for å realisere grønne industriprosjekter – og ikke minst sørge for verdiskaping i Finnmark. Vi tappes allerede for folk – og uten flere arbeidsplasser kan kampen bli vanskelig. Det handler om nasjonal tilstedeværelse.
En måling for NRK og Altaposten viste at syv av ti velgere i Finnmark sier et rungende nei til bruk av landstrøm for å elektrifisere Melkøya. Det er flertall for et slikt grep i alle partier, og målingen viser at velgerne til Ap er en del av det overveldende flertallet som vil bruke strømressursen aktivt for det ordinære næringslivet. Vi mener denne folkeviljen gir politikerne mandat til å beholde ryggrad av stål og bruke det sunne bondevettet.
Samtidig er lave strømregninger noe som kan dempe totalkostnadene for innbyggerne i et fylke som må ut med åtte til ti tusen kroner for en flybillett fra Kirkenes til Alta.
Det er viktigere å sikre befolkningen enn at Equinor skal få den billigste løsningen for å avkarbonisere Melkøya.
Risikoen for at flere partier får svi i valgkampen er også overhengende, både i kommunene og i den reverserte fylkeskommunen. Det kan i tilfelle være et resultat av at partiledere overkjører sine egne.
For der Ap-delegatene fra Finnmark sier de tror regjeringen vil si nei til Equinors PUD og dermed avviser elektrifisering av Melkøya med strøm fra land, finnes det ingen slike signaler fra dem som sitter med avgjørelsen.
Alt energiminister Terje Aasland sa fra talerstolen på landsmøtet, og alt partikamerat og leder av stortingets energikomite har kommunisert, tilsier at regjeringen vil godkjenne PUD-en.
Vi frykter at de ni delegatene og ledelsen i Finnmark Ap har vært for ettergivende. Vi håper vi tar feil, men vi har en svært dårlig følelse.
Ikke først og fremst med tanke på straffen fra velgerne til partiene som gir etter, men for hva dette vil innbære for folk flest, Finnmark og vår egen kamp for en bærekraftig framtid.