Ifølge et oppslag i avisa Sagat 30.1.24 har Sametingsrådet, som består av NSR, Sp og Flyttsamelista, intervenert overfor Høyesterett i forbindelse med at Høyesterett skal behandle spørsmålet om eiendomsrett til den utmarka i Karasjok kommune som i dag eies av Fefo.
Et krav om at det er befolkningen i Karasjok kommune som skal ha eiendomsretten skal behandles, og et annet krav om at det er samene i kommunen som skal ha eiendomsretten skal behandles.
Behandlingen starter helt i slutten av februar i år.
Hensikten med interveneringen er å påvirke Høyesterett til å avsi en dom som er i tråd med synet til NSR, Sp og Flyttsamelista. Det synet går ut på at det er samene som eier land og vann og ressurser i Indre-Finnmark.
At NSR hevder at det er samene som er de som eier nevnte grunn er ikke noe nytt fra det holdet. Det nye er at nå mener også Sp dette.
I dokumentoversendelsen til Høyesterett, viser Sametingsrådet til at Sametinget i konsultasjonene i 2004 og 2005 med Stortingets Justiskomite, fremmet det synet at det er samene som eier grunnen og ressursene i Finnmark. Sametinget var den gangen under ledelse av NSR.
NSR har også fremmet krav til Finnmarkskommisjonen om at eiendomsretten til grunnen og ressursene i Karasjok kommune og i Kautokeino kommune må overføres til samene som er bosatt i nevnte kommuner.
I sin nåværende begrunnelse viser Sametingsrådet ifølge «Sagat» blant annet til at «Justiskomiteen ba Justisdepartementet utrede hvordan lovforslaget sto seg mot folkeretten, og Hans Graver og Geir Ulfstein fikk oppdraget.»
Juristene Ulfstein og Graver konkluderte med at Norge, ifølge innholdet i ILO-konvensjon nr. 169, er forpliktet til å gi eiendomsretten til land, vann og resurser i Finnmark til samene. Også Carl August Fleischer (Fleischer er dr.juris ogvar professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1969 til 2006.Hans viktigste fagområder er folkerett og statsrett.) og Utenriksdepartementets rettsavdeling, fikk uavhengig av hverandre, i oppdrag å foreta en lignende utredning. Begge utredningene trakk den konklusjon at ILO-konvensjon nr. 169 ikke pålegger Norge å overdra eiendomsretten til land, vann og ressurser i Finnmark til samene.
Sagat forteller videre at Sametingsrådet hevder at «Siden det gjennom konsultasjonene ble oppnådd enighet om Finnmarksloven inngår Sametingets dokumenter som en del av lovforarbeidet, påpeker Sametinget i innlegget til Høyesterett.».
I sameloven heter det at i alle saker som berører eller kan berøre samiske interesser skal Sametinget og representanter for samiske interesser, konsulteres (les forhandles med) på et tidligst mulig tidspunkt. Dette gjelder også i lovforarbeider.
Om Sametingets syn blir tatt til følge, innebærer dette at fra nå av og inn i fremtiden, så skal også synspunktene som er blitt fremmet av Sametinget i slike konsultasjoner, legges til grunn som et av premissene i domstolprosesser. Det vil bety en ny rettspraksis.
I praksis fremmer her Sametingsrådet, dvs. Sp og NSR, et krav om at en skal fravike prinsippet om likhet for loven når det kommer til rettssaker som berører samer og/eller samiske interesser. Dette fordi at det forlanges at synspunkter til et særinteresseorgan (Sametinget), som er blitt fremmet i et konsulterende lovforarbeide, skal være en del av rettsgrunnlaget i en domsprosess.
Og så gjenstår det å se hva opposisjonen på Sametinget, herunder Ap og Nordkalottfolket, har å si til innholdet i det nevnte dokumentet som er blitt sendt til Høyesterett.