I går ble det klart at Finnmarkseiendommen (Fefo) som grunneier setter bremsene på for bygging av vindkraftparken Dávvi i Lebesby kommune.

Ikke nok med det: Styret i Fefo var ikke villig til å sette seg ved forhandlingsbordet med finske Grenselandet AS, en klar og tydelig påminnelse om hvorfor Finnmark Kraft i sin tid ble etablert for å sikre lokal kontroll.

Vedtaket er samtidig en strek i regninga for regjeringens optimistiske og omstridte tidsplan for å skaffe alternativ strøm når Melkøya skal kobles på nettet.

Kraftverkene i Vuonjalrášša og Oarje Borgašgáisá i Lebesby kommune har lenge vært betraktet som grunnpilarer i kraftpakken – der valgresultatet i bunn og grunn ble regnet som en forutsetning for å gå videre.

Applaus fra Lebesby kommune og et hurtigspor for å prosjektene hjelper imidlertid lite når grunneieren setter foten ned. Det krever i tilfelle en ekspropriasjon fra myndighetenes side – og det vil oppfattes sterkt som ren overkjøring, selv om kommunen skulle stå på sitt standpunkt, etter Fefo har klargjort sin posisjon.

Som et eget rettssubjekt er Fefo ingen rundingsbøye, selv for regjeringen Støre som har lagt veldig mye prestisje i potten.

Finnmark Krafts enerett til både utvikling, bygging og drift har kanskje blitt betraktet som et ris bak speilet, men her blir mandatet temmelig avgjørende for Fefo, som er grunneier for mesteparten av arealene i Finnmark.

Fefo skal og bør være noe mer enn kommersiell aktør som plukker ned de mest lavthengende og fristende fruktene, men har åpenbart et ansvar utenom tilbud og etterspørsel, som naturverdiene, reindrifta og rekreasjon – og ikke minst at man er opptatt av å ha lokal kontroll sammen med lokale aktører i Finnmark Kraft.

Vi tror samtidig at Fosen-saken har blitt et viktig bakteppe. Det er naturligvis paradoksalt at Fefo og lokale kraftlag er mer opptatt av involvering, konsultering og menneskerettigheter enn regjeringen, som med en uløst Fosen-sak har gitt NVE beskjed om å åpne alt av luker.

Det gjør at 27 prosjekter ligger i kurven, før prosessen kommer skikkelig i gang. Hvis det er en del av hurtigsporet, er det full anledning til å mene at dette kan bli behandlet med harelabb.

Å ha handa på rattet har blitt er stort poeng, når vi ser hvordan Finnmarks interesser har blitt fullstendig neglisjert i forbindelse med olje- og gassutvinning i nord. Naiviteten har en pris, for eksempel når det gjelder tillit til både selskaper og rikspolitikere.

Der man kunne sikret lokal verdiskaping på Veidnes i Nordkapp, og prioritert olje- og gassprovinsen Hammerfest sterkere til selve vertskapsrollen som organisasjonen, har mye blitt kanalisert til Harstad og Stavanger, så kan det diskuteres om ikke mer av ringvirkningene i langstrakte Finnmark burde løftet flere av kommunene.

Lokal kontroll og medvirkning behøver ikke være punktum for vindparker. Vi mener fortsatt vindkraft kan være en del av løsningen for skape en robust regional produksjon av kraft for både innbyggere, næringsliv og verdiskaping, men det må være innenfor trygge og forutsigbare rammer.