I helga er det klart for årsmøte i Finnmark Ap i Kirkenes. Der kan det bli skikkelig leven. Vi tar sjansen på en liten analyse i forkant.
Jeg har valgt å gjøre analysen i kommentarform fordi den krever mer enn fakta, og at vurderingene som gjøres nødvendigvis ikke er objektive. Samtidig skal jeg forsøke å underbygge mine resonnementer med fakta og begrunnelser.
Det jeg tror vi alle kan være enige om, er at Finnmark Ap per i dag er et svært uoversiktlig politisk landskap, hvor det finnes flere mulige veier ut, enten mot gammel storhet eller inn i skyggenes dal.
Kan bli totalhavari
I norsk politikk betegnes Arbeiderpartiet som ørnen, den som svever over alle og stuper ned på løsninger som skaper tillit. Bildet er basert på historie og erfaring i norsk politikk, men er enda mer kjennetegnende på Finnmark Arbeiderparti.
Et fylkesparti som har holdt et sterkt maktgrep om Finnmark, enten ved styring av Finnmark fylke i etterkrigstiden, eller ved full kontroll om hvem som skulle representere fylket på Stortinget.
I dag er Finnmark Ap ikke lenger noen ørn. Fylkespartiet har for første gang etter krigen mistet fylkesordføreren og er blitt opposisjonsparti. Vi må tilbake til 2009 for å finne siste stortingsvalg da Ap tok tre av fire ordinære mandater fra Finnmark. Nær halvparten av velgerne hadde da tillit til Arbeiderpartiet.
Ved valget i 2025, om vel ett år, kan Ap risikere et totalhavari i landets nordligste fylke. Partiet som i 2009 fikk over 16.000 stemmer i Finnmark, en oppslutning på 45,6 prosent, kan bli redusert til et parti som ikke vil få tosifret prosentvis oppslutning. I så fall kan konsekvensene bli at Finnmarksbenken på Stortinget blir å bestå av partier som Pasientfokus, Frp, Høyre, SV eller Venstre.
Ørnen har landet
Det er i grunnen dette årsmøtet til Finnmark Ap vil handle om, hvordan sikre at partiet igjen skal være flyvedyktig, slik at Ap får være med å utvikle løsningene for Finnmark. Det er det største kommunepartiet i Alta som er tydelig på at nok er nok. Skal Finnmark Ap være et lydig underbruk av Jonas Gahr Støre og partiledelsen på Youngstorget, eller skal Finnmark Ap først og fremst være lojal overfor finnmarkingene.
Her ligger det noen skillelinjer som diskuteres høylytt internt i fylkespartiet, ikke minst etter evalueringen etter valget i høst. Her må Marianne Sivertsen Næss, Kristina Hansen og Sigurd Rafaelsen nødvendigvis tåle å ha søkelyset på seg, alle med posisjoner og tette forbindelser til partiledelsen i Oslo. Sivertsen Næss som leder av energikomiteen, Hansen som statssekretær og leder av Finnmark Ap og Rafaelsen som lojal og talentfull lyttepost med lyse framtidsutsikter.
Alle tre er en del av styret i Finnmark Ap. Hvis det da blir nytenkning og større distanse til Youngstorget etter valgnederlaget, er det naturlig at de blir utfordret. Et fylkesparti med potenssvikt, som ikke har tatt til motmæle mot partiet sentralt når man mener kursen rikspolitisk kan påføre Finnmark varige skader i form av et kraftunderskudd, må tåle kritiske spørsmål.
Analyser peker i retning av at elektrifiseringen av Melkøya vil gi skrekkelige strømpriser om få år, og allerede nå avvises bedriftsetableringer på grunn av at kraften er reservert Equinor for elektrifisering av Melkøya.
På årsmøtet må Marianne Sivertsen Næss forklare sin rolle og hvorfor Finnmark Ap ikke tuftet regjeringens elektrifiseringsvedtak regionalt i forkant. Styret i Finnmark Ap ble verken spurt til råds eller fikk gitt innspill før vedtaket ble presentert i august.
Nok er nok
Det er et gryende opprør i Finnmark Ap, ledet an av Alta Ap. Det har gjort at Kristina Hansen i høst ga beskjed om at hun ville gå av som leder i fylkespartiet. Marianne Sivertsen Næss figurer ikke på noen av listene til valgkomiteen. Sigurd Rafaelsen er favoritt til ledervervet, men er samtidig en sterk forsvarer av vedtaket om å gi Equinor strømressursen tilhørende Finnmark. Vedtaket om elektrifisere Melkøya forutsetter en storstilt utbygging av uberørt natur for å gi rom for vindkraftutbygging. Blant annet i Lebesby-ordførerens hjemkommune.
Alternativet til Rafaelsen er Kristin Rajala fra Tana. Hun har vært dønn ærlig på at Finnmark Ap under hennes ledelse skal bli et politisk verksted, der innbyggerne har stor plass og at politikken skal gå fra Finnmark til Youngstorget. Ikke motsatt vei.
Rajala ble sparket ut av styret i Finnmarkssykehuset etter å ha stilt kritiske spørsmål knyttet til hvordan Nye Kirkenes sykehus nedprioriteres til fordel for økt ressurstilgang til Hammerfest sykehus, som nå synes å være hovedsykehus i Finnmark.
Hun har sett galskapen i å legge ned den psykiatriske enheten i Tana, et tilbud som rammer pasienter i hele Øst-Finnmark. I det hele tatt vil et styre ledes av Rajala heve stemmen mot helseforetaksmodellen, som har styrt Finnmarkssykehuset mot enorme underskudd. Her har direktøren i praksis makt til å fjerne eksempelvis dagkirurgiske tilbud ved Klinikk Alta, som har vært bygd opp av fagfolk over flere tiår, til applaus fra et styre der viktige motstemmer er luket ut en etter en.
Kolonipolitikken
Det opprørerne nå krever er endringer av måten politikken utformes på, kall det gjerne «Nidaros-modellen» eller «Trond Giske light». Her er krefter som vil ha slutt på «kolonipolitikken» og la Equinor betale for avkarbonisering av Melkøya med karbonfangst og lagring (CCS) mens Finnmark får beholde kraftressursen.
Et styre som i store bokstaver krever at helseministeren griper inn og ivaretar helsetilbudet til folk i hele Finnmark – og står ved slagordet om at ikke en dråpe olje skal opp, uten at den kommer til land.
Da gjeldende Nasjonal transportplan kom i 2021, fokuserte Altaposten på at Finnmark kun ble tilgodesett med 0,5 prosent av totale investeringer i samferdsel på over 1.200 milliarder.
Med få unntak var Finnmark Ap passiv. Nå har regjeringen lagt fram forslag til en ny NTP for de neste seks årene. Andelen av investeringene i 12-årsperioden til Finnmark er etter finregning på 0,4 prosent.
Spørsmålet er hvem årsmøtet mener best kan få sagt fra om dette til de som skaper politikken i Oslo.
Bråket i Hammerfest Ap?
Det er flere spørsmål enn svar rundt det som skjer i Finnmark Ap, blant annet hvorfor lederen av valgkomiteen Steffen Ditløvsen fra Hammerfest, brøt med sitt eget kommuneparti og gikk med mindretallet for Kristin Rajala.
På grunn av kritikk trakk Ditløvsen seg som leder i Hammerfest Ap.
I tillegg spiller Finnmark AUF en viktig rolle med en stor gruppe. Så langt tyder mye på at styret vil kreve at gruppen samlet stemmer for Sigurd Rafaelsen som leder. Det selv om Rafaelsen er en uttalt tilhenger av blant annet Davvi vindpark, noe som kolliderer med AUFs miljøengasjement.
Hvorfor vinnes valget i Alta?
Så til slutt; en liten analyse om hvorfor feil retningsvalg på årsmøtet kan ende med null mandater til Ap i Finnmark. Forutsetningen er at årsmøtet velger gamle løsninger på de politiske spørsmålene ovenfor, men ikke minst årsmøtet glemmer at over en tredel av velgerne i Finnmark befinner seg i Alta-regionen.
I Alta er frustrasjonen spesielt stor overfor nedbyggingen av Klinikk Alta, og manglende styring av helsepolitikken. Frustrasjonen har bygd seg opp over år.
Den nye valgloven og folketallsendring kan føre til at Akershus får et ekstra mandat og Finnmark går fra fire til tre ordinære mandat.
For Ap blir velgerne i Alta enda viktigere når antall mandat krymper. Ved fylkestingsvalget i 2023 fikk Ap katastrofalt lav oppslutning i Alta. Selv om også kommunevalget ble rammet av mistilliten til Ap hos velgerne, var utslaget langt mer dramatisk ved fylkestingsvalget.
Samtidig som 20,8 prosent stemte på Monica Nielsen i kommunevalget var det kun 11,7 prosent stemte Ap i fylkestingsvalget. Det tilsvarer en reduksjon fra 1.822 stemmer til kun 964. For å synliggjøre viktigheten av å vinne Alta, kan tall fra kommunevalget i Lebesby i 2023 gi en pekepinn.
Her fikk ordfører Sigurd Rafaelsen og Ap 56,4 prosent av velgerne i kommunen. Det ga Ap kun 359 stemmer.
Vi har vist til at ved Aps brakvalg i 2009 stemte 45,4 prosent på partiet i Finnmark, noe som ga tre mandater. Litt over 16.000 personer i Finnmark stemte da på Ap. Tallet på stemmeberettigede i Alta er 16.000. Ved siste stortingsvalg var Ap tredje størst her med kun 12,8 prosent og i underkant av 1.400 stemmer. Størst var pasientfokus med 43 prosent oppslutning og 4.694 stemmer.
Feiler årsmøtet og tillitsbristen ikke rettes opp, kan stemmene til Ap i Alta være nærmere null enn tusen. Da er sjansen også stor for null uttelling på mandatberegningen.