Av og til er det flaut å være vitne til politiske korstog, uten noen form for logikk eller begrunnelse. Sortien til Rut Olsen i Frp må være til ettertanke for et helt politisk miljø.
I løpet av noen få uker har Olsen blitt skviset av eget parti, både i lokalpolitikken og fylkespolitikken. Hun ble lagt politisk død over natta, til tross for at motivasjonen var til stede for videre innsats. Da må det være flust med begavelser på lista til Frp.
Det er opplagt en del av demokratiets nådeløse dynamikk, men det er smått ubegripelig at en rutinert, uredd og talefør kvinnelig politiker fra Altafjorden blir ofret av en partipolitisk mannsbastion.
At man vil slippe til nye talenter og nye fjes hører med til politikkens vesen, men det kan også være redelig å begrunne hvorfor en garvet veteran med erfaring plutselig ikke fortjener støtte.
Kanskje innsatsen som politiker gjennom mange år til og med fortjener en klapp på skuldra i stedet for formålsløst maktspill. Skriftlig votering utelukker ikke at man på saklig vis begrunner hvorfor innsatsen ikke holder mål, annet enn å fronte en langdryg personkonflikt, som strengt tatt ikke gagner noen. Heller ikke de som stemmer på Frp, selv om partiet har sine Bolkesjø-dramaer på samvittigheten.
Nå skal ikke vi gjøre oss til ekspert på det indre sjelsliv i verken Alta Frp eller Finnmark Frp, men Rut Olsen har i det minste utad framstått som en lojal politiker med ryggrad og bakkekontakt.
Hun har vært godt forberedt til møtene og har tatt en fight for både distriktene og partiets kjernesaker. Alta-politikken fortjener geografisk mangfold og flere som ser behovene utenfor asfaltkanten.