Allerede før levering av innspill til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, gjorde «Norges Institusjon for menneskerettigheter» (NIM) i Karasjok kjent at man i NIM forventer at Stortingets behandling av kommisjonsrapporten, vil resultere i handlinger som fører til «styrket urfolksvern» og handlinger som «beskytter urfolks rettigheter».
Menneskerettighetene og urfolksrettigheter gjelder også i «våre havområder» gjorde Sametingsrådet klart, og fremmet i 2022 krav om å utrede lovfesting av «sjøsamiske rettigheter».
I sitt «Innspill til rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen» som er datert den 18.3.2024 viser NIM nok en gang til innholdet i sin egen temarapport fra 2016. (s.14 i innspillet) som har titten «Sjøsamenes rett til sjøfiske.»
I egenrapporten blir de langs kysten og innover i fjordene, som i varierende grad er av samisk avstamming, og som NIM omtaler som sjøsamene, fremstilt på en skammelig måte.
Hvorfor skammelig? Jo, fordi det dokumenterer uforstand og historieløshet.
Interessekonfliktene mellom flåtegrupper og bruksgrupper innen fiskeriene blir fremstilt av NIM som etniske konflikter mellom «sjøsamene» på den ene siden og den norske befolkningen og norske myndigheter på den andre siden. Denne fremstillingen er en historieforfalskning.
«Sjøsamene» blir i rapporten fremstilt som så lite foretaksomme at de ikke fisket med, og ikke fisker med annet, enn små fiskebåter. Dette på tross av at det beviselig er slik at «sjøsamene» i omfattende grad har deltatt og deltar i fiskeriene innen alle eller så godt som alle, flåtegrupper og bruksgrupper.
«Sjøsamer» har deltatt og deltar i fiskerier på store fiskebåter/snurpere som fisker sild og lodde, og i fiske etter torsk, hyse og sei (linebåter, garnbåter og trålere) på store kystfiskefartøyer. Dette både som mannskap, styrmenn og skippere. «Sjøsamer» har vært fiskebåteiere/fiskebåtredere, ikke bare av små fiskebåter, men også av store havgående, fiskebåter, som for eksempel store kystfiskebåter, trålere og sildesnurpere.
I nevnte temarapport fra NIM er derfor fremstillingen av «sjøsamene» som noen som var og er så lite foretaksomme at de nærmest ikke holder på med noe annet enn småfiskerier utenfor støa og naustet, en skamplett.
I forbindelse med et åpent møte på UiT, hvor nevnte temarapport ble lagt frem, var vi begge til stede. Fra NIM stilte daværende nestleder i NIM, Knut Vollebæk, og daværende direktør Petter Wille.
Kritikken av innholdet i temarapporten ble fremmet i klare ordelag. Det hjalp ikke noe. Rapporten ble ikke trukket tilbake og den fremmes altså fortsatt.
I sitt innspill til kontroll-og konstitusjonskomiteen viser NIM til «NOU 2008:5 Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark», som ble offentliggjort i 2008. Dette utvalget la ikke frem noen dokumentasjon på at det finnes sjøsamer eller sjøsamiske fiskerier.
Samtidig fortier NIM det faktum at det i NOU 2001:34 «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger», del X Kapittel 3 ble det i underkapitlet «En etnisk, samisk sedvanerett i fiskeriene?» opplyst at «Den avgjørende særsamiske identiteten er fraværende hos dem som gjør krav på en spesiell samisk sedvanerett (..) folk i samiske kjerneområder driver sitt fiske på en måte som ikke kan skilles fra norsk praksis i andre distrikter (..) Siden sjøsamene har tapt sin etniske identitet gjennom økonomisk og kulturell assimilasjon, er eneste mulighet en lokal sedvanerettsløsning». Og om sedvanerettsløsning heter det i kapittel 4 at «(..) siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke».
Konklusjonene ble trukket etter at det var blitt gjort omfattende intervjuundersøkelser omkring dette forholdet i samiske kjerneområder. Konklusjonene baserer seg derfor på empiri. Hvorfor ignorerer NIM dette i sitt innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen?
NIM fortsetter som man ser, i innspillet til Kontroll- og konstitusjonskomiteen, å fremme en skammelig fortelling. Det hele er bare trist. Stortingets permanente kontrollorgan for menneskerettigheter, villeder Stortinget.
Til Ságat den 7. mars 2024 sier NIM-direktør Adele Matheson Mestad at hun håper at oppfølgingen av kommisjonsrapporten «blir god og effektiv, slik at vi kan komme ut av dette med et styrket urfolksvern». Hva med menneskerettighetene til majoritetsbefolkningen?
Jarl Hellesvik, Hammerfest
Karl -Wilhelm Sirkka, Tromsø