I dag, 19. november, er en ofte glemt dag, nemlig mannedagen.
Å være gutt i dagens samfunn er ulikt fra hvordan det var å vokse opp som gutt for bare noen få tiår siden.
Det er ingen tvil om at sosiale medier har bidratt til økt stress og press, spesielt på idealer på hva som er menn. Maskulinitet og mannsroller utspiller seg ofte som «biffe» karer som spiser for gains og er tøffere enn toget. Det tydelig sterkeste idealet på gutta er kropp; tydelige muskler
Selv om skillelinjene mellom feminitet og maskulinitet er blitt mindre i vår tid, er det fremdeles sterke indikasjoner på at gutter ønsker å oppfattes som maskuline enn feminin, og med det ønsket om å være mann.
Antall menn med psykiske lidelser har doblet seg fra 12% til 24% fra 2010-2022. Spiseforstyrrelser blant gutter har økt, det er mørke tall som oftest glemmes. Selvmordsraten viser enda at flest menn tar livet sitt, og 484 menn tok livet sitt i fjor, det er over 2/3 av alle i Norge som tok livet sitt samme år.
At menn sliter er ikke nytt, men likevel er forskningen og samfunnet likt. Vi må gjøre tiltak for å ivareta menn og gutter i samfunnet vårt, det er ingen fellesskap om menn og gutter uteblir viktig behandling. Langt færre menn ser behovet for hjelp når de sliter psykisk.
Psykiatere og forskere over hele landet peker på stigmatisering rundt psykisk uhelse blant menn. Vi må ha mer informasjon om psykisk helse i hele samfunnet, og man må få vekk stigmaet.
Vi må ha psykisk helse inn i lærebøkene, vi må ha lavterskeltilbud tilgjengelig over alt, til alle ungdommer. Og kanskje aller viktigst så må vi ha helsesykepleier på skolen hver eneste dag!
Det skal være like normalt at jeg, Johann, gråter som at «Oda» i klassen min gråter. ikke bare skal vi ta alles psykisk helse på alvor, men vi må også sørge for at alle får den hjelpen de trenger.