Det er nesten komisk å lese sametingspresidenten fra NSR vise sin omsorg for fiskeriene.  At initiativet kommer fire dager etter valget, er sannsynligvis ikke tilfeldig.

Det er nok Nordkalottfolket sin oppslutning i fylkestingsvalget som bekymrer. Kanskje har hun også vært inne på oversikten over samemanntallet og oppdaget at flertallet av «urbefolkninga» bor i fjord og kyststrøkene i fylket.

Når NSR utrykker sin bekymring for samene langs kysten virker det nesten tragikomisk. Det er nettopp menneskene i disse strøkene som lir mest under NSR sin nåværende politikk. Det sametingspresidenten ikke ser ut til å skjønne er at det er i disse områdene at fornorskningspolitikken har hatt «suksess».

Det er nesten ingen som snakker samisk i disse områdene lenger og de fleste regner seg som norske. Et stort antall har likevel så sterk tilknytning til det samiske at de kan være med i samemanntallet.

Det er disse menneskene NSR over år har stått i spissen for å nekte veier, kraftlinjer, sykkel og gangstier, hytter og all annen moderne infrastruktur. I tillegg har NSR stått i spissen for at en yrkesgruppe har fått bruksrett til innmark og utmark som har vært eid av folk i kystsamfunnene.

Ja, til og med navne på kartene for sjø og land på hjemstedene til folk langs kysten er tatt fra dem, uten at de er spurt er det helt nye navn på kjente landemerker i nærmiljøet.

Jeg ser for meg diskusjonen på kaia i Kjøllefjorden eller et annet fiskevær, der en kommer og hevder at det er han som har retten til å fiske på fjorden fordi han er av urfolket og det er de som er de rette eierne av fiskeressursene.

I tillegg møter han opp med ny sjark som er betalt av Sametinget. Noe slikt ville virkelig bidra til livskvalitet og bolyst i kystsamfunnene og høyne statusen for urfolket.

Det må også sterkt advares mot at fiskerne i fjordstrøkene av samisk avstamning fremstilles som tapere som sitter i en sprukket robåt inne i en fjord. Alle, uansett avstamning, har deltatt i utviklingen av fiskeriene på samme vilkår.

Samene, som kvener og nordmenn har arbeidet som selfangere på ishavet, trålfiskere i Barentshavet og sjarkfiskere i kystnære områder. Dette skal ikke hindre en kritikk av staten og fiskarlaget sin fiskeripolitikk. Denne politikken har vært meget problematisk for kyst og fjordsamfunnene i Finnmark.

Når NSR nå lansere sin fiskeripolitikk for urfolket i fjordstrøkene, bør de være varsomme så de ikke produsere nye konflikter i et sårbart samfunn, slik de har klart å gjøre i sin politiske naivitet ovenfor reindriften. Mange av NSR sine kjepphester må nok settes på hylla før en realistisk fiskeripolitikk kan utformes.

Ole Simonsen