Vi lever i et land med utrolige muligheter og ressurser. Vi har en fantastisk og variert natur, en fantastisk befolkning med høyt utdanningsnivå, og vi er fremst i verden i en rekke idrettsaktiviteter.
Mange har det godt i landet vårt, men det er også mange som sliter. Årsaken er ikke mangel på penger, men mangel på jordnære og fornuftige politikere. Landets politiske system er tilpasset politikerne, og ikke den befolkningen de skal tjene.
Politikernes evige markeringsbehov, og jakt på personlig makt og posisjoner, medfører at de som sliter, må leve videre med sin skjebne, sine problemer og sine lidelser.
Vi lever i ett av verdens rikeste land. Dersom politikerne tok ansvar for livskvaliteten til egen befolkning, kunne de med enkle grep gitt de fleste en anstendig livssituasjon og en akseptabel livskvalitet.
Noe er fundamentalt feil med stortingsflertallets holdninger, moral og grunnleggende fornuft! De forstår ikke at det er den norske befolkningen de skal være ombudsmenn og tjenere for.
Dagens politiske styring skaper politikerforakt, frustrasjoner og et økende krav om opprydding. Mange politikere erkjenner dette behovet, men de fleste partiene har gradvis blitt preget av ukulturer med grådighet og kamp om maktposisjoner. En opprydding vil høyst sannsynlig bli en kosmetisk fasaderenovering.
Holdninger kan skapes, men moral og grunnleggende fornuft er en personlig ballast som hver og en må ha med i egen bagasje. Med dagens nominasjonsprosesser og kriterier for utvelging av stortingskandidater, får velgerne ofte et valg mellom pest eller kolera, fordi partiene velger ut kandidater etter de kriterier som makt hierarkiene i partiene krever.
Partiene krever at politikernes skal ha fokus på partiet, og partiets hierarki, for å få tilgang til posisjoner. Politikerne blir partienes, og ikke folkets tjenere, og de glemmer at deres oppgave er å utvikle trygghet, stabilitet og økt livskvalitet for landets befolkning!
Dagens nominasjonssystemer trekker til seg grådige og maktsøkende mennesker uten empati for den befolkningen de skal tjene.
Når de kommer inn på stortinget forlater de virkelighetens verden og blir gradvis tilpasset de holdninger og den kulturen som gir politikerne en privilegert tilværelse.
Vi trenger stortingsrepresentanter med evne til helhetlig tenking og evne til å gjøre egne konklusjoner og vurderinger som noen ganger kan gå på tvers av samfunns- og parti-vedtatte sannheter!
Stortingsrepresentanter trenger livserfaring, yrkeserfaring, vurderingsevne, og ikke minst sunn fornuft. Det er ikke nok å kunne trykke på stemmeknappen og «hoppe» når man får beskjed om å trykke eller «hoppe.
I dagens partikultur er det «nikkerne» som får posisjoner. De har partiledelsen god kontroll på, mens de kreative, nytenkende og realistiske, blir en trussel mot makteliten, og i tillegg er de ofte ikke villige til å akseptere ukulturene som rår i de fleste partier.
Velgerne må få opplysninger om kandidatenes kompetanse, erfaring og personlige holdninger. Er det partiets eller befolkningens interesser som er viktigst for dem. Er de villig til å lytte til, og søke råd hos de velgerne som gir dem sin stemme. Velgerne skal ha mulighet til å velge selvvalgte kandidater som de har tillit til og som har evne til å ivareta velgernes interesser.