Vi er imponert av kulturelle bidrag til innsikt og forståelse av vår egen lokale historie, blant annet gjennom ferske bøker fra Ole David Østli, Kjell Bjørnæs og Solgunn Solli.

Bøker, filmer, dokumentarer og historiefortelling om vår egen nære historie, bidrar til at nye generasjoner har bedre forutsetninger for å forstå hvorfor ting er blitt som de er blitt.

Det gjør oss også bedre rustet til å forstå samtiden, for eksempel hvorfor krigshandlinger er så ødeleggende for medmennesker, enten det er død og lemlestelser, eller et traumatisert liv.

Generasjoner i Midtøsten og Ukraina blir i øyeblikket ofre for en brutalitet  som er mer eller mindre umulig å forholde seg til, selv med daglige påminnelser i nyhetsbildet. De fortjener vår oppmerksomhet, for eksempel som flyktninger i vårt nabolag.

Under 2. verdenskrig var Alta og Finnmark okkupert av Hitlers tropper. Det er ikke sikkert at foreldre, besteforeldre og oldeforeldre har kommunisert ut hvilke redsler de ble utsatt for, selv om de var tidsvitner eller til stede.

Mange har båret på sitt etter innsats på Narvik-fronten, som krigsseiler, som del av motstandsbevegelsen i Ida og Lyra, som partisaner, som ofre for krig, brent jord, evakuering og krevende gjenreisning. Det sto ikke psykologer i kø for å bearbeide de sterke inntrykkene etter hjemkomsten. Da var prioriteringen å skape ly og en ny framtid for seg og sine.

Mye kan sies om behandlingen av våre helter i ettertid, men vi tenker at åpenhet og fortellingene om det som skjedde har sin misjon.

Filmen Kampen om Narvik var høyst relevant for vår regionale stolthet i Alta bataljon. I går var Knut Eirik Jensen på besøk i Alta med nok en film som tvinger oss til å tenke.

Med den betakende tittelen Lengsel etter nåtid dveles det ved krigens tyveri av liv og barndom, noe som er like aktuelt i dagens Gaza som det var i Honningsvåg i 1944.

I Alta skal vi være evig takknemlig for de som sørget for etableringen av Alta museum, som er et fantastisk sted for å suge inn gammel og ny historie på faglig vis. Det samme gjelder for private initiativ, enten vi tenker på drivkraften bak Tirpiz museum eller Ida/Lyra-museet på Storekorsnes

Å ha et oppegående historielag betyr mye, både gjennom altabøkene, kalendre og hefter, eller som fødselshjelper for bøker. For tiden gjennomfører de et eget prosjekt for å samle krigsminner, både i distriktene og i Alta by.

Spor er det mange av, både i naturen og i minnet til våre eldste. Mange av historiene forsvinner dessverre med tidsvitner som dør. Mye havner i glemmeboka.

Derfor er historiene til forfattere, filmskapere og ildsjeler så ekstremt viktige for forståelsen av det som skjedde. Og forståelsen av oss selv.