I et innlegg trykt på altaposten.no går Mikkel Berg-Nordli til angrep på meg etter min kronikk «Det er nok nå». Han hevder at jeg skyver foreldrene i en samisk barnehage i Oslo fremfor meg, når jeg kritiserer at de sørget for at statsministeren avlyste sitt besøk til barnehagen i forbindelse med samefolkets dag, 6. februar.
Jeg har aldri sagt at foreldre ikke kan nekte barna sine å ha besøk fra en politiker, også statsministeren. Selvfølgelig er det helt legitimt å holde barna hjemme for å skulle bli avbildet med en politiker, eller for å markere et politisk standpunkt. Men da gjør man det nettopp til en politisk handling som bør kunne kritiseres.
Ved å bruke anledningen hvor Støre ønsker å feire 6. februar til å protestere eller å gjøre dagen hans mindre trivelig, som Mikkel Berg-Nordli selv uttalte til Aftenposten om saken, skaper man et skille mellom oss – og dem. Jeg har alltid troen på at det er bedre at vi snakker sammen, enn at vi ikke diskuterer sammen. Å stå i hver våre skyttergraver er sjeldent konstruktivt. Det er heller kontraproduktivt. Særlig på samefolkets nasjonaldag. Som i alminnelighetens navn bør være en upolitisk dag.
I Aftenposten framkommer det at bakgrunnen er Fosen-saken, ikke nødvendigvis at politikere vil ta «mediebilder» som Mikkel hevder. Selvfølgelig er det helt legitimt også å ville nekte politikere å skulle besøke en barnehage som følge av mediebilder, men da må man gi alle politikere samme behandling.
Med en gang man nekter Støre blir det politisk. Da må Mikkel tåle at man tar til motmæle mot det og at jeg mener at det er lite konstruktivt. Det er en del av ytringsfriheten som Berg-Nordli burde ha forståelse for all den tid han har doktorgrad i statsvitenskap. Mikkel og ingen av oss andre i samiske miljøer er fritatt for kritikk, særlig ikke når man uttrykker en politisk mening. Min holdning er fortsatt at det er kontraproduktivt å nekte Støre besøk.
Dette er en del av en skummel utvikling vi ser bre om seg i samisk kultur. Vi vil ikke møte de vi ikke liker eller er uenig med. Støres planlagte barnehagebesøk og foreldrenes reaksjon på dette er derfor bare ett av mange symptomer på et større problem.