Det er NRK Finnmark og Nordnytt som i flere reportasjer har omtalt myndighetenes industrieventyr i nord. Seerne og lytterne sitter igjen med et inntrykk av et industrieventyr i nord. Finnmarks framtid er reddet, og selve beviset er de ti nye arbeidsplassene ved Polarbase i Hammerfest.

Tidligere leder i Finnmark Arbeiderparti, Ingalill Olsen, garanterte i et intervju med Altaposten rundt 2015 at ikke en dråpe olje skulle opp utenfor kysten av Finnmark/i Barentshavet, dersom oljen ikke ble ilandført.

Finnmark skulle sikres ringvirkninger på linje med resten av landet. Det skulle Finnmark Ap og Ap på Stortinget være en garantist for.

Lurt trill rundt

– Hos meg har Equinor null tillit. Vi inngikk en kontrakt med fiskerne om at de og vi skulle si ja til gass- og oljeaktivitet på områder som i dag er arbeidsplassen for vår viktigste næring, fiskeriene. Dette gjorde vi og fiskerne fordi vi skulle få betalt med ringvirkninger som løftet Nordkapp og Finnmark inn i en ny gullalder. Nå skal altså Equinor, med myndighetens velsignelse, rane oss for både olje og kraft. Det er tragisk, og vi må spørre oss selv om vi har politisk styring, eller om Equinor bestemmer alt, har tidligere leder i Nordkapp Ap, Kari Lene Olsen uttalt i et intervju med Altaposten.

For både hun og dagens ordfører Jan Morten Hansen var rasende under årskonferansen til Arbeiderpartiet i 2023. Mye fordi Finnmark Ap har sittet dørgende stille i båten og latt partiets ledelse i Oslo ha mer omtanke for Equinor enn for Finnmark.

Olsen har forklart hvordan hun og politikerne i Finnmark er blitt lurt flere ganger av Equinor og myndighetene. Hun viser til at Equinor to ganger har fått lokalpolitikere i Finnmark til å finne fram champagnen, skåle og applaudere for myndighetene og Equinor ute på Veidnes hvor avtalen om at oljen skulle ilandføres, ble offentliggjort. Men med Høyre i regjering, og med støtte fra Ap sentralt, ble ilandføringen stoppet med et skuldertrekk. Equinor mente ilandføring ikke var lønnsomt for selskapet, og droppet ilandføring.

Samfunnskontrakten

Samfunnskontrakten tilsier at oljeutvinning, ikke minst i fiskeriaktive og sårbare områder, er basert på at oljen skal ilandføres og gi maksimale lokale ringvirkninger.

Ingen steder langs kysten av Norge er ilandføring viktigere enn i nord på grunn av fraflytting og en ekstrem negativ demografisk utvikling.

Samfunnskontrakten er likevel avlyst i nord, av Høyre og Arbeiderpartiet. For Kari Lene Olsen og Finnmark Ap må det være spesielt skuffende at der skjer uten store og tydelige protester fra partifeller i nord. Arbeiderpartiet har vært en pådriver for oljeutvinningen i nord, som bøyelast og med minimale ringvirkninger for Finnmark.

Et godt eksempel på dette var da dagens leder av energikomiteen, Marianne Sivertsen Næss, hevdet at Wisting-feltet måtte utbygges jo før jo heller. Et felt som som Terje Aasland og det Ap-ledete energidepartementet slo fast skulle bøyelastes, i likhet med Johan Castberg. Ilandføring var ikke aktuelt.

Ifølge Aasland skulle Wisting også elektrifiseres med strøm fra land, rundt 100 MW som ville forverre kraftunderskuddet i Finnmark betydelig. Equinor har vedtatt å utsette investeringsbeslutningen for Wisting, men planene er ikke lagt død.

Enorme CO2-utslipp

Manglene ringvirkninger, i beste fall marginale ringvirkninger i forhold til hva samfunnskontrakten om ilandføring kunne gitt, er slående.

Heller ikke betydelige klimagass-utslipp og forurensing fra Castberg-feltet har vært problematisert. Tvert om synes det å ha være en klar og tydelig plan for å underkommunisere dette.

For hva er fakta rundt utslipp fra Johan Castberg? Drift av feltet forventes å medføre årlige gjennomsnittlige utslipp på om lag 315 000 tonn CO2, 540 tonn NOX og 140 tonn nmVOC.

Kun SV og MDG stemte imot

På Stortinget ble PUD-en for Johan Castberg godkjent i 2018. Ingen av Finnmarks stortingsrepresentanter stemte mot. Heller ikke Arbeiderpartiet som altså noen år tidligere garanterte at ikke en dråpe olje skulle opp, uten at det ble ilandføring og lokale ringvirkninger.

På Stortinget ble SV og MDG de eneste kritiske røstene, både til mangel på lokale ringvirkninger og de betydelige klimagassutslippene. Med å slippe ut 315.000 tonn CO2 i form av årlig produksjon, er utslippene altså godt over en tredel av dagens utslipp på Melkøya, landets tredje største punktutslipp.

På Stortinget ble imidlertid utslippene forsvart med at oljeproduksjonen i Barentshavet ville komme folk i Finnmark til gode gjennom arbeidsplasser og styrking av lokalsamfunnene.

Med 10 nye arbeidsplasser på Polarbase er jo ringvirkningene svært godt dokumentert. Finnmarks framtid er reddet.

Koloni-politikken overfor Finnmark med å hente ut naturressurser som fisk, vindkraft, mineraler og olje/gass er fylkets nest største utfordring. Den største er politikere som er mer opptatt av Equinors ve og vel, enn av at det skal bo folk i Finnmark.