Eiendomsskatt er usosial, rammer skjevt og tar ikke hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne.
Denne uka fremmet Helge Andre Njåstad på vegne av undertegnede og flere representanter fra Fremskrittspartiet et representantforslag i Stortinget om fjerning av eiendomsskatten, av den enkle grunn at Fremskrittspartiet vil fjerne skatt på folks hus og hjem. Folk investerer i bolig og hytter av hensyn til egen families velferd. Derfor bør ikke boliger ses på som skatteobjekter på lik linje med andre investeringer. Eiendomsskatten er usosial, rammer skjevt og tar ikke hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne.
Eiendomsskatten skiller seg fra annen skatt. Den er ikke knyttet til inntekt, formue eller belåningsgrad og har ingen sammenheng med betalingsevnen. Eiendomsskatten kommer også på toppen av allerede store utfordringer for husholdningene med strømpriser, matvarepriser, renteøkninger og drivstoffpriser for å nevne noe. Den er dårlig egnet til å utjevne forskjeller og rammer vanlige folk og familier, og særlig de med lav inntekt.
Mennesker som har vanlig inntekt skal kunne eie egen bolig. Hele 8 av 10 nordmenn bor i hjem de eier selv, noe som er verdifullt både for hver enkelt og fellesskap. Det skaper trygghet og uavhengighet for enkeltmennesket – og verdien av dette er stor for samfunnet.
Det at flest mulig eier sin egen bolig, er et godt velferdsbarometer.
I Norge er det høy skattemoral, og det er stor oppslutning rundt spleiselaget som velferdssamfunnet er bygget på. Men folks oppslutning er avhengig av at skattesystemet oppleves som rettferdig, særlig der det handler om folks hjem.
Stortinget vedtok å redusere maksimal eiendomsskattesats fra 7 til 4 promille fra 2020. Verdsettelsen skal ikke kunne være høyere enn 70 prosent av markedsverdi. Kommunene har gjennom flere år vært kjent med stortingsflertallets ønske om å redusere eiendomsskatten, likevel har vi sett flere eksempler på kommuner som gjør grep for å øke inntektene fra denne skatten istedenfor for å fjerne eller redusere den. Den kommunale takseringen har gjort det mulig å omgå reduksjonen i skatten med nedtrekk i promillesatsen, noe som er utnyttet på et uakseptabelt vis.
Eiendomsskatten er en liten inntekt for kommunene, men utgjør mye for en vanlig husstand eller hytteeier. Inntektene fra hus og hytter utgjør om lag 8 milliarder kroner i 2022. Det er i snitt 1,4 prosent av inntektene i kommunen. Eiendomsskattebehovet dreier seg mest om dårlig økonomisk og administrativ styring i kommunesektoren. Tjenestene har innbyggerne allerede betalt for gjennom høy skatt på inntekt. Kommunene mottar også penger gjennom rammetilskudd fra staten.
Kommuneøkonomien ble styrket når Fremskrittspartiet kom i regjering, og bedre økonomi har gitt kommunene større overskudd. Dette skal gå til investeringer og pensjoner, men det er et viktig prinsipp at pengene kommunen mottar av sine innbyggere, skal gå direkte tilbake til innbyggerne via et godt tjenestetilbud.
Eiendomsskatten har likevel økt i norske kommuner til tross for en solid kommuneøkonomi.
Dessverre sitter flere kommuner med altfor mye penger på bok samtidig som man krever inn eiendomsskatt. Oslo kommune er et godt eksempel, der overskuddet i 2022 var på 4,3 mrd. kroner og godt over det som er anbefalt. Dersom Oslo kommune hadde fjernet hele eiendomsskatten på en dag, ville kommunen fortsatt hatt 3,6 mrd. kroner i overskudd i 2022.
At kommuneøkonomien er styrket bekreftes i stor grad av at få kommuner er registrert i ROBEK, som er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Per 10.03.2023 er det kun registrert 16 kommuner i ROBEK.
SSBs KOSTRA tall bekrefter også at kommunenes økonomi er vesentlig styrket de siste årene. Kommunens disposisjonsfond er for eksempel tredoblet fra 27 milliarder kroner i 2015 til 82 milliarder kroner i 2022. Denne markante styrkingen har foregått over flere år, hovedsakelig mens Fremskrittspartiet og Høyre satt i regjering. Samtidig har kommunene i denne perioden hatt stabilt store overskudd på mellom 9 og 23 milliarder kroner. KOSTRA tallene for 2022 viser også det Fremskrittspartiet lenge har hevdet, nemlig at kommunesektoren har større overskudd og fondsoppbygging enn inntekter fra eiendomsskatten.
Det er i dag 322 kommuner som har innført eiendomsskatt. KOSTRA tallene viser tydelig at det er flere kommuner som kunne fjernet eiendomsskatten, og fortsatt gå i overskudd. Dette viser at enkelte kommuner bruker eiendomsskatten som en ekstra skatt som går utover de som eier et hjem.
Det er ingen eksempler på at eiendomsskatten fungerer for å regulere boligprisene. Eiendomsskatten gjør boliger og utleieboliger dyrere, ikke billigere. Mer skatt gir heller ikke flere boliger. Det er flere boliger som må til for å få bukt med unaturlig høye priser i boligmarkedet, ikke høyere skatt. Noen opplever å få eiendomsskatt på hundehus, som et eksempel fra Kautokeino kommune viste. Andre opplever at store svakheter i eiendomsmatrikkelen gir en feilvurdering av eiendomsskatten. Norske kommuner har rekordoverskudd grunnet eiendomsskatten og bygger store disposisjonsfond.
I kommune- og fylkestingsvalget til høsten er det ett parti som ønsker å redusere skattetrykket til sine innbyggere. Fremskrittspartiet vil fjerne skatt på folks hus og hjem, fordi den er usosial, rammer skjevt og tar ikke hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne.