Fisken har vært i en særstilling i den nordlige delen av landet. Også som grunnlag for det sjøsamiske samfunn og kulturen vår.
Arbeiderpartiet har sørget for at velferden vi har er bygd opp gjennom rettferdig fordeling, kommer av verdiene som skapes gjennom bærekraftig ressursbruk. Sammen har vi gjennom fiskeripolitikken kjempet for at nærheten til ressursen skal skape arbeid, verdier og velferd i samfunnene langs kysten. Det er svært viktig for meg at ressursene som er tilgjengelig gir lokale arbeidsplasser og verdiskaping. Hvis våre etterkommere skal kunne bo i disse områdene og høste av ressursene, er det viktig at ressursene er tilgjengelig også for dem (et bærekraftsperspektiv).
Kongekrabben som ressurs må komme de som plages med krabben i sitt vanlige fiske til gode, eller de som bor i områder der krabbeplagen er størst. Da krabbefisket ble innført i sin tid var intensjonen at de som var plaget med krabbe i annet fiskeri skulle få tildelt en krabbekvote som kompensasjon. Med lave priser på krabbe var ikke krabbefisket særlig lønnsomt på den tiden, i motsetning til i dag. Fiskeområdet har gradvis blitt utvidet samtidig som kiloprisen på kongekrabbe har økt, kvotene har blitt større - og fiskerne i nye områder har fått tildelt krabbekvoter.
Vi i Bargiidbellodat/Arbeiderpartiets sametingsgruppe ser med bekymring på at de minste rammes hver gang det gjøres innstramninger i reguleringen av fisket etter kongekrabbe. Det er i tillegg mange av de minste som er mest plaget av krabbe i annet fiskeri. De blir straffet dobbelt, og får utfordringer med å kvalifisere seg til krabbefiske ved økte aktivitetskrav. Aktivitetskravet for 2024 bør bestå slik det er i dag, eller helst reduseres for å ivareta også de minste båtene innerst i fjordene. I tillegg må omsetningskrav i kongekrabbefisket settes med utgangspunkt i fartøyets størrelse.
Vi mener alle fartøystørrelser har sin rett til levedyktige rammevilkår - det må være lov å være liten. Dette har vi også fått støtte for hos de fleste på Sametinget, unntaket er Nordkalottfolket som vi opplever ikke ønsker å skjerme de minste.
Det langvarige utrydningsfiske i Vest-Finnmark har ikke utryddet kongekrabben. Flere fiskere tar også til orde for at det ikke lar seg gjøre. Myndighetene uttaler at det er «tilfredsstillende» dersom man kan holde utbredelsen lavest mulig. Det blir derfor galt av myndighetene å definere dagens ordning som et utrydningsfiske. Det vil være langt mer hensiktsmessig å organisere forvaltningen av kongekrabben annerledes og ta hensyn til målsettingene om utrydding og utbredelse.
Derfor foreslår vi at dagens ordning med et utryddingsfiske av kongekrabbe i Vest-Finnmark avvikles. Hele Finnmark gjøres til et felles kvoteområde/kommersielt område og reguleres med fartøykvoter, adgang til kommersielt krabbefiske gis til fiskere bosatt i Finnmark. Oppgaven med å begrense en ytterligere utbredelse av kongekrabben kan gjøres som et kommersielt fiske, etter de samme kriteriene som gjelder for fisket innenfor dagens kommersielle område. I Vest-Finnmark kan man for eksempel fastsette fartøykvotene slik at man også begrenser utbredelsen til nye områder enda lenger vest og sørover. I tillegg må det utarbeides en ny stortingsmelding om forvaltningen av krabbefisket for å skape større forutsigbarhet innenfor næringen og krabbefisket.