Arne Pettersen og hans to sønner er fra Austertana, den sørøstligste bygda i Tanafjorden. Alle tre har innslag av også sjøsamiske aner, og søkte i vinter om å bli registrert i samemanntallet.
De ønsker gjennom sin stemmeseddel i sametingsvalg å påvirke utviklingen i Finnmark og Nord-Norge til det beste for hele befolkningen. Faren er vokst opp i et samiskspråklig hjem hvor hans far/sønnenes bestefar snakket samisk. Også sønnenes besteforeldre på morsiden snakket samisk.
Den eldste sønnen har fått søknaden innvilget og har slik fått bekreftet sin rett til å stå i valgmanntallet for valg til Sametinget. Hans far og yngre bror har fått avslag!
De hadde begge brukt det ordinære skjemaet som ligger på Sametingets nettside, og krysset av på alternativ B: "Jeg har - eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk".
Det er heller ikke krav om dokumentasjon av hjemmespråk for verken nålevende eller avdøde forfedre for å bli registrert i valgmanntallet! Hvor har Sametinget hjemmel for å kreve slik dokumentasjon all den stund det tidligere ikke har vært gjort krav om dette?
Det neste naturlige spørsmålet blir selvsagt om både hvorfor og hvordan en slik ny praksis er blitt mulig?
La oss spole et drøyt halvår tilbake: Da kommer det påstander om at noen står i manntallet uten å ha noen tilknytning til det samiske. I så fall har man kommet inn i et valgmanntall uten å ha rett til å stå der. Det skal selvsagt ikke være mulig. Det viser seg at flere av de «mistenkte» likevel er av samisk slekt tilbake i tid. Men dette er ikke nok for Sametingets flertall ( NSR, Ap og SP).
De velger før jul å sette av en halv million kroner til en undersøkelse. Sjekk velgerne! Nå skal velgere i valgmanntallet i Troms og Finnmark sjekkes:
Hva er grunnen til at de står der? Nå lukter det mistenkeliggjøring lang vei. Det er all grunn til å spørre om hvorfor et politisk flertall ikke har større respekt for velgerne enn at disse skal underlegges en slik undersøkelse. Sametingets flertall har hittil ikke gitt et klart og prinsipielt begrunnet svar på behovet for denne undersøkelsen.
Det interessante nå er at Sametinget som de seks siste år har brukt samme praksis for å godkjenne at nye velgere blir registrert, innfører en ny praksis uten å opplyse om det på nettstedet sitt.
Det i seg sjøl får selvsagt som resultat at Sametinget nå kan hindre de nye velgere de ikke ønsker.
Hvis det er samer med bakgrunn i kyst- og fjordstrøkene i Troms og Finnmark og som ikke har et typisk samisk etternavn som slik blir avvist, vil det være en uakseptabel diskriminering som svekker Sametingets legitimitet som demokratisk organ.
Tilbake til avslaget som Pettersen og hans ene sønn har fått. I brevet står det følgende: «I skjemaet har du krysset av for at du har/hadde foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk, men vi finner ikke opplysninger som dokumenterer dette. På grunn av dette er din begjæring avslått.»
Jeg fikk aldri en slik tilbakemelding da jeg i 1989 begjærte å bli ført inn i valgmanntallet. Og det til tross for at jeg ikke la ved noe som dokumenterte at min mor snakket samisk hjemme. (Hun er forøvrig søskenbarn av denne omtalte faren som ikke er funnet verdig å stå i samme valgmanntall som henne).
Sametinget må nå besvare et helt vesentlig spørsmål:
– Hvorfor må nye velgere som ønsker å bli manntallsført for å stemme ved sametingsvalget finne et «hav» av dokumentasjon som vi andre slapp å lete oss fram til ?
Kan Sametinget forklare hvilken dokumentasjon som er gyldig for å sjekke om en av forfedrene snakket samisk? NRK-opptak? De fleste aktuelle tidsvitner har fått en eller annen kirkegårdsadresse, og er forståelig nok ganske så tause av seg.
Er Sametinget bekvem ved denne merkelige saksbehandlingen og praksis som gir altså en bror anledning til å stå i manntallet, mens hans yngre bror nektes dette? Og hvor deres far heller ikke aksepteres som velger til sametingsvalget.
Det er en svært alvorlig handling i et liberalt demokrati å endre spillereglene underveis for i praksis å sikre seg makten framover.