Eller mens vi venter på gjennombruddet i Årøya-saken som forestillingen heter, når den fremføres på lokale scener som fylkestinget, kommunestyret eller Altaposten. Uttrykket er blitt en måte å karakterisere ørkesløse handlinger og adspredelser. Forestillingens kjennemerke er nærmest at ingenting skjer.

I ukens fylkesting fikk saken på ny oppmerksomhet og dessverre – et ufrivillig preg av komikk. Det virket som om nesten hele fylkestinget var enig i at fylkesråden for samferdsel hadde gjort det fylkestinget hadde bedt om.

Grunnlaget for mistillit oppstår først når fylkesråden ikke følger opp fylkestingets vedtak eller på annen måte går utenom sitt mandat.

Her kommer det tragikomiske inn med et aldri så lite paradoks. Fylkestinget kan ikke stemme for mistillit så lenge fylkesråden følger opp fylkestingets vedtak. Det vil være å stemme for mistillit mot seg selv. Man kan ikke unngå å trekke på smilebåndet av et forslag som selvfølgelig aldri skulle vært stilt. Men for Årøya-samfunnet er det tragisk og føles som nok et nederlag.

Representanten Tommy Berg tok opp verdighet som verdi i fylkestinget, og her er han inne på det sentrale. Mistillit er et veldig sterkt virkemiddel, og skal ikke brukes uten grunnlag. Det må også settes krav til anstendighet når mistillit fremmes.

Årøya-saken har pågått i årevis. Det er ikke lett å se fra utsiden hva som er galt, men det virker innlysende at dagens kontrakt med transportøren ikke klarer å dekke behovet som befolkningen der ute har.

Likevel lanseres det forslag til løsninger fra lokale politikere som ikke er innenfor lovverket for offentlige anskaffelser, og ei heller tilfredsstiller krav til sikkerhet eller sertifiseringer. Man kan rett og slett ikke skylde på ESA, når forslagene ikke er i overensstemmelse med norsk lovverk.

Kanskje kan den nye reservebåten Hollenderen løse noen av flokene, men neppe alle. Den endelige løsningen finnes når en ny kontrakt lyses ut. Her kan politikerne sette kriteriene for leveranse av ferge- eller hurtigbåttilbud som ivaretar også Årøya-samfunnet på en god måte.

Det er på tide at de lokale politikerne nå er ærlige på hva som er mulig og ikke mulig å få til innenfor dagens kontrakt. Og jeg håper at politikerne i fylkestinget og lokalt nå slutter med markeringspolitikken. Kvalitetssikringen er spørsmålet:

Fikk du løst problemet du ønsket å løse eller ble det bare selvpromotering? Jeg håper at de tar til seg Tommy Bergs innspill om verdighet. Det må settes krav til anstendighet. Selv ikke en fylkesråd er fritt vilt i et endeløst spill for galleriet.

Leif Gøran Wasskog