«Den viktigste 17. mai på lenge» er overskriften i Aftenposten denne uka, og innholdet er en kronikk av statsminister Jonas Gahr Støre. Og det er sant; vår årlige flaggfest er vår viktigste markering av grunnloven som formell rettesnor for nasjon og fellesskap - hvilke verdier vi som samfunn legger vekt på.
Støre peker på hvor viktig grunnloven er i dagens internasjonale situasjon og sier bla a om verdier:
«Kontrasten er det vi feirer 17. mai: vår fred og vår frihet, vårt demokrati, vår rettsstat og vår respekt for menneskerettigheter – prinsipper hjemlet i en grunnlov undertegnet denne dagen på Eidsvoll i 1814.»
Alt var ikke på plass den gangen, for å si det mildt, men det ga oss rammeverket for fredelig konfliktløsning, fundamentet for å bygge Norge videre til det vi har i dag.
«Vi har så mye å glede oss over i dette landet, så mye vi må verne om, noe vi trenger å minnes om. Derfor er 17. mai også en viktig dag. I år den viktigste 17. mai på lenge.»
Grunnloven av 17. mai 1814 har ikke stått uforandret i alle årene siden den gang. Det har skjedd mange viktige endringer som bl a har utviklet demokratiet ytterligere.
Stemmeretten er blitt utvidet til å gjelde alle borgere, slik at alle, i demokratisk forstand, er blitt likeverdige. Også tidligere diskriminerende, urettferdige, urimelige og gammeldagse ordninger er avskaffet. Mange av endringene i grunnloven har dreid seg om tiltak og ordninger for å bygge Norge som selvstendig nasjon og understreket viktigheten av å ivareta naturmiljøet.
Men viktige er også implementeringen av de 5 menneskerettighetskonvensjonene i et eget kapittel i grunnloven (2014). Disse er: Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs kvinnekonvensjon er innbefattet i en egen lov om menneskerettigheter.
Likevel er Støres tale full av patos, festprat og ikke så lite selvskryt - kanskje en tradisjonell 17. mai-tale verdig. Men spesielt er det at demokratiet blir fremhevet som en av våre viktigste nasjonale verdier, som kan trues utenfra. Det skal man ikke se bort fra.
Norsk demokrati trues innenfra
Men noe mangler i Støres 17. mai-kronikk. Han overser at det ikke lengre er grunnloven av 17. mai 1814 alene hjemler våre prinsipper. For Grunnloven har gjennomgått en utvikling over mange år og er endret hele 150 ganger, men i de siste 20 årene er det dessverre noen negative trekk ved endringene. På tvers av grunnlovens ånd om likeverd er demokratiet blitt redusert de siste 20 årene, ved at diskriminerende lover og særbestemmelser er vedtatt - de forskjellsbehandler og rangerer borgerne. Det er satt i gang et omfattende arbeid med å opprette parallelle forvaltningsordninger mellom samer og øvrige befolkning. Kriteriene som favoriserer og definerer ulikhet er slekt og etnisitet. En rekke kvoteringsordninger er etablert og eiendomsretten til utmark er blitt begrenset. Senest i fjor ble det vedtatt lovendring som innebærer en egen kanal for eksklusive forhandlinger, kun for samer og i alle forvaltningsorganer – fra regjering til kommuner. Dette gjelder på de fleste samfunnsområder.
Men det stopper ikke med det.
Regjeringen Støre har i sin politiske plattform (Hurdalsplattformen) uttalt at den vil «Innlemme ILO’s kjernekonvensjoner i menneskerettsloven». Det dreier seg her om ILO 169, hvor samer skal få særstatus som «urbefolkning» og bestemmelsesrett, som samtidig innebærer reduserte rettigheter for den øvrige befolkning.
Det er også – bl a fra representanter fra Arbeiderpartiet - fremmet forslag til Stortinget om at det skal grunnlovfestes at samer som urfolk skal ha en særstatus. I i Grunnloven § 1 heter det blant annet at «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike….» Med «rike» forstår vi «land og folk». Dersom en grunnlovsfester at samene er ett folk, har en grunnlovsfestet at riket består av to folk. Riket er blitt delt.
Ytringsfriheten er en forutsetning for demokratiet. Men det er krefter som arbeider for å innskrenke den ved lovendringer. Vi har sett det i Straffelovens § 185, hvor domstolene blir pålagt å bruke politisk skjønn for å gå opp uklare grenser for ytringer. Flere tegn og antydninger i de seneste årene, bl a fra sentrale politikere, tilsier at det er krefter som ønsker å begrense ytringsfriheten ytterligere og endog åpne for ordninger som innebærer statlig inngripen og sensur. Dette siste utspillet i den retning kommer fra partiet Høyre som foreslår for Stortinget å opprette et eget «Sannhetsministerium», hvor hensikten er at statens skal bestemme hva som er sant i den åpne samfunnsdebatten. Alt dette er faretruende anslag mot demokratiet, og mot grunnlovens ånd.
Grunnloven gir et dekkende bilde av hvilke verdier samfunnet bygger på. Over tid kan disse verdiene endres, uten at det vekker spesielt stor oppmerksomhet. I motsetning til endringsforslag til lover generelt, kan endringer av grunnloven fra stortingsrepresentanter skje i det stille. Dette fordi slike forslag ikke skal ut på høring, forelegges departement eller regjering for kvalitets- eller legalitetskontroll. De skal imidlertid behandles av to ulike stortingsperioder. Derfor vil grunnloven – som vi feirer hvert år – faktisk kunne endres uten at de fleste av oss er klar over det eller får muligheter til å påvirke eller uttale oss.
Men også «vanlige» lovforslag – utover grunnloven - vil være trusler mot demokrati, likeverd og fellesskap, som de fleste antar er gitt - uforanderlig. Endringene kommer «bit for bit» gjerne over tid – i det stille. Det er ikke alltid at det passer media å informere eller belyse konsekvenser av disse.
Framtiden kommer av seg selv. Men det er opp til oss sjøl å påse at demokratiet ikke forvitrer og aller helst utvikles videre.
Per Tore Bech Nygård