På styremøtet i Finnmarkssykehuset tirsdag denne uka ble det fra flere styremedlemmer rettet flengende kritikk mot ledelsen, på grunn av en sykehusdrift fullstendig ute av kontroll – på full fart mot stupet. Vi styrer mot en full bråstopp, var den knusende beskjeden fra styremedlem Guro Brandshaug.

Ingen grunn til å bli overrasket, dessverre; dette har det jo vært advart mot i årevis, uten at man har evnet eller vært villig til å ta nødvendige grep for å snu den negative trenden. Nå er altså tiden kommet for å fordele skyld. Men den helt grunnleggende årsaken til at man nå står på kanten av stupet er tydeligvis fortsatt ikke tema…

Situasjonen vi nå er vitne til er selvfølgelig det uunngåelige resultatet av at sentrale politikere i Arbeiderpartiet, SV og Høyre – både i fylkeslagene i Finnmark og i moderpartiene deres sentralt – i mer enn et tiår har drevet en innbitt kamp for å FORHINDRE en uavhengig, kunnskapsbasert, helhetlig og oppdatert konsekvensutredning av sykehusstrukturen i fylket vårt.

Utrolig nok har de altså i alle disse årene kjempet intenst for å hindre at relevant informasjon skulle komme frem. Ganske absurd, men hensikten har jo hele tiden vært åpenbar; nemlig å opprettholde en for lengst utdatert, dysfunksjonell og kostnadskrevende sykehusstruktur fra 1950-tallet. Koste hva det koste vil.

En helt ødeleggende og uforståelig holdning, selvfølgelig – men av og til overgår jo som kjent virkeligheten fantasien. Tegnene har vært tydelig i lang tid, og i dag ser vi altså resultatet; istedenfor en mest mulig effektiv, fremtidsrettet og bærekraftig utnyttelse av helseressursene for HELE Finnmark, har vi nå en helsestruktur som ikke er tilpasset endringene i bosettingsmønsteret i fylket. En ineffektiv helsestruktur der det reises vekk enorme summer, penger som selvfølgelig heller skulle vært brukt til pasientbehandling. Konsekvensen er selvfølgelig et Finnmarkssykehus med en fullstendig skakkjørt økonomi. I realiteten et konkursbo.

Det interessante, om man kan bruke et slikt uttrykk i denne dramatiske situasjonen, er jo den påfallende tausheten vi nå er vitne til fra disse politikerne. Slett ikke overraskende, og et klassisk eksempel på ansvarsfraskrivelse; nå gjelder det tydeligvis å holde kjeft og la ledelse og styrer i helseforetakene krangle og ta støyten. Vi trenger ikke å nevne navn; vi vet alle hvem de ansvarlige for denne fullstendig vanvittige motstanden mot oppdatert kunnskap er. Selvfølgelig er det nettopp disse politikerne som må bære hovedansvaret for denne håpløse situasjonen man nå står i.

Et av de underliggende problemene er ifølge kritikerne i tirsdagens styremøte at ingen ser ut til å vite eller være enige om hva som ligger til grunn for den manglende økonomistyringen; i de ulike helseforetakene verserer ulike historier om hva som er det egentlige problemet, sies det. Ganske så utrolig, egentlig – men det forklarer jo kanskje hvordan et presumptivt ansvarlig styre både i Finnmarkssykehuset og Helse Nord har kunnet stille seg bak en slik kunnskapsløs og bakstreversk holdning fra disse politikerne – til tross for at det slett ikke har manglet svært kraftige advarsler.

Så skal det selvfølgelig nevnes at både Fremskrittspartiet, Venstre og KrF umiddelbart løp fra sine krystallklare valgløfter fra de foregående valgkampene, straks de selv de selv ble en del av Ernas Høyre-regjering.

Prisen for denne politikken og disse katastrofale vedtakene i Helse Nord og Finnmarkssykehuset er det selvfølgelig nåværende og fremtidige pasienter som betaler, i form av stadig nye nedskjæringer i helsetilbudet – i mange tilfeller med påfølgende ødelagt helse og redusert livskvalitet. Mens de ansvarlige nå sitter musestille og holder kjeft. Er det rart at politikerforakten øker…?

Magnar Leinan