Å skatte seg ut av de utfordringene i Finnmark er ikke mulig
Vi var mange som var spent og som med interesse ventet på fremleggingen av statsbudsjett for 2023. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde i opposisjon og gjennom valgkampen skapt forventninger og gitt klare løfter som nå skulle innfris.
Da fantes det allikevel ikke så mange raske og lette løsninger.
Selv om statsbudsjettet ikke er endelig vedtatt i stortinget ser vi allerede nå noen prioriteringer og et innhold som skaper bekymring. Det er også verd å legge merke at satsbudsjettet viser tydelig at regjeringspartiene ikke har noen kvikkfiks-formel for de utfordringene vi står overfor. Det er derfor vanskelig å se hvordan det fremlagte forslaget skal kunne løse de utfordringer som for Finnmarks del er knyttet til at næringslivets mangler arbeidskraft, vi har en stadig eldre befolkning, ungdommen flytter ut av fylket, vi har liten tilflytningen, samtidig som vi har en fylkeskommune med en uforsvarlig høy gjeldsgrad. På disse utfordringene gir statsbudsjettet ikke noe svar.
Statsbudsjettet for 2023 er gjennomsyret av en grunnleggende tro på at det er mulig å skatte seg ut av et hvert problem, selv om det er funnet plass til noen skattelettelser til utvalgte støttespillere og grupper. Utfordringene Finnmark står overfor løses ikke gjennom økte skatter og avgifter, eller ved å dra inn penger fra innbyggerne, private bedrifter og friville organisasjoner for å finansiere et enda større offentlig forbruk.
En slik vridning av ressursene fra verdiskapning og privat sektor, over mot et større offentlig forbruk, er derfor feil medisin. Bare siden valget i fjor har regjeringen foreslått å øke skattene med 53 milliarder kroner. Det er mange milliarder over Rødts ønskede skattenivå, som da ble blankt avvist som urealistisk. Regningen på 53 milliarder vil bli sendt innbyggerne og bedrifter, som i tillegg må betale for stigende rente, dyrere mat, og økte priser på blant annet strøm og drivstoff.
At dette vil ramme privatpersersoner og bedrifter negativt ser de fleste. Mange husholdninger sliter allerede, og bedrifter og arbeidsplasser rammes. Vi ser allerede at bedrifter utsetter eller skrinlegger planlagte investeringen. Usikkerheten og manglende forutsigbarhet rammer ikke bare bedriftene, men også ansatte, familier og hele lokalsamfunn.
Reversering og oppløsning er ikke løsningen for – det er heller problemet.
Den saken som de siste årene har fått størst oppmerksomhet i Finnmark er sammenslåingen mellom Troms og Finnmark, og senere oppløsningen av det sammenslåtte fylket. Mens politikerne har jobbet og prioritert en raskest mulig splitting av fylkene er det de siste 8 årene gjort lite for å forbedre og utvikle de tilbudene fylkespolitikerne har ansvaret for. Det kan virke som om porsjonspartiene har en innbitt tro på at mindre fagmiljø, færre ressurser og svakere økonomi vil være det som best fremmer vekst og utvikling i et gjeldstynget Finnmark.
Satsbudsjettet viser også med all tydelighet at oppdelingen av Troms og Finnmark er underfinansiert. Kombinert med en lite bærekraftig gjeldsgrad, er det åpenbart at konsekvensene for de ansatte og elever i de videregående skolene, de som er avhengig av et godt samferdselstilbud og det øvrige tjenestetilbudet fylkeskommunen har ansvaret for, vil være negative. De vil alle måtte forvente et dårligere fylkeskommunalt tilbud.
Et trygger alternativ
Høyre mener at løsningene for Finnmark ikke ligger i en større offentlig sektor og økt offentlig forbruk. Tvert om må offentlig pengebruk bremses, og det må legges til rette for økt verdiskapningen i privat sektor. Å skatte seg ut av de utfordringene vi som privatpersoner og bedriftene opplever, er derfor ikke mulig.