Psykisk uhelse er ett av vår tids største folkehelseproblemer. Det krever politikk som øker tilgjengelig helsehjelp slik regjeringen nå skal med en ny tiårig opptrappingsplan for psykisk helse. Samtidig må vi bygge motstandskraft hos den enkelte til å løse påkjenninger som livet er fullt av. Det krever en større felles innsats.
10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse i mer enn 150 land. I Norge er markeres dagen med tusenvis av arrangement over hele landet. Årets kampanje handler om tilhørighet, og vi oppfordres alle til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende. Engasjementet i år er rekordhøyt, og mer enn 3100 skoler, arbeidsplasser, kommuner og organisasjoner skal mobilisere til felles innsats mot ensomhet og utenforskap i løpet av de neste ukene. Det er veldig, veldig bra. Og et vitnesbyrd om hvilken enorm handlekraft det bor i oss når vi gjør ting sammen på de små og store arenaene.
Hver femte av oss har få eller ingen å vende seg til når vi har det vanskelig. Regjeringen støtter derfor arbeidet med å skape flere gode møtesteder for at flere sosiale relasjoner kan dannes. Samtidig har vi alle et felles ansvar for å lage plass til flere også i privatlivet. Det handler om å invitere andre med inn i det som skjer, og om hvordan vi snakker til og om hverandre. På skolen, på jobben, i nærmiljøet og på internett. Vi trenger alle å høre til.
Jeg er tilhenger av tre enkle råd for å styrke og ta vare på den psykiske helsen – en enkel ABC: Gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen med andre og gjøre noe meningsfullt. Vi må som samfunn legge til rette for at folk har mulighet og rammer for å følge disse rådene. Da er det viktig med fellesarenaer som gir aktivitet, fellesskap, engasjement og opplevelser for alle.
I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til psykisk helse og rus med 250 mill. kroner, hvorav 150 millioner kroner gis til kommunenes arbeid med psykisk helse og rus. Slik kan kommunene lage gode lavterskeltilbud som gjør helsehjelp mer tilgjengelig.. Vi foreslår også å styrke bevilgningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 40 millioner kroner slik at mer hjelp også er på arenaer hvor de alle fleste barn og unge oppholder seg.
Men det er ikke bare god helsehjelp som er viktig for psykisk folkehelse. Gode skoler og barnehager, mulighet for å være i jobb og studier, og det å ha en meningsfull fritid, er kjempeviktige bidrag for en god psykisk helse. Har vi ressurser rundt oss når påkjenningene i livet rammer oss, er sannsynligheten også større for at vi mestrer og takler det uten behov for helsehjelp. Det er et felles ansvar.
Samtidig er regjeringen opptatt av at alle skal få god hjelp når man trenger det. Derfor foreslår vi 110 mill. kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser.
Målene våre i opptrappingsplanen er klare: Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og god hjelp skal være lett tilgjengelig der det trengs, når det trengs. Det er et stort arbeid som ligger foran oss, og vi trenger løsninger på både kort og lang sikt. Derfor skal innsatsen trappes opp de neste ti årene, og det følger penger med planen – minst 3 milliarder kroner.
Denne innsatsen må komme samtidig som at vi tar innover seg hvor mye vi som enkeltpersoner, foreldre, søsken og venner også kan gjøre for å være en ressurs for hverandre. Når vi inkluderer flere i små og store fellesskap, blir det lettere å takle de vanskelige delene av livet.