Venstre skal løfte spørsmålet om Melkøya-elektrifisering inn i den nasjonale valgkampen, skriver Altaposten. Under et besøk i Alta fredag 2. juni var partileder Guri Melby sammen med lokale Venstre-politikere tydelige på at et nei til elektrifisering av Melkøya med landstrøm ikke kun er en lokal og regional kampsak; nå vil de ta kontakt med de andre partiene på Stortinget for å sørge for at dette blir en nasjonal sak i valgkampen.
Blant annet mener de det er viktig å få vite hvordan Senterpartiet vil forholde seg til sitt eget landsmøtevedtak om nei til elektrifisering av Melkøya med landstrøm.
At Arbeiderpartiets sentrale ledelse har satt alt inn på å overkjøre folkemeningen i Nord-Norge – inkludert sine egne fylkeslag i Troms og Finnmark – og tvinge gjennom en elektrifisering med strøm fra land har jo vært kjent lenge, så at de mener at regjeringen alene – og ikke Stortinget – skal behandle Equinors PUD og avgjøre dette spørsmålet, er jo ikke overraskende.
Nå har de altså fått muligheten; tirsdag 18. april stemte flertallet på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, for at bukken skal få lov til å passe havresekken; altså at regjeringen v/Olje- og energidepartementet alene kan godkjenne en elektrifisering av Melkøya, uten at saken legges frem for Stortinget. Verdt å merke seg: Fra Finnmark var det kun Irene Ojala fra Pasientfokus som stemte slik et overveldende flertall – 67 prosent – av folk i Finnmark ønsker, ifølge en tidligere meningsmåling gjort av InFact for NRK og Altaposten.
At Høyre, anført av Oslo-representanten Nikolai Astrup, også i denne saken er helt på linje med sin angivelige «hovedmotstander» Arbeiderpartiet burde heller ikke overraske noen, selv om enkelte av deres nordnorske politikere har gjort iherdige forsøk på å «fortolke» og bortforklare dette.
At ledelsen i Senterpartiet bøyde nakken for regjeringspartneren og ignorerte partiets eget landsmøtevedtak i denne saken var vel heller ikke spesielt overraskende – det er som kjent makta som rår. Så skal det jo bli interessant å se om Jan Martin Rishaug og Alta SP etter hvert får rett i sin spådom om at partiet må respektere sitt eget landsmøtevedtak og gå ut av regjeringen, dersom elektrifisering blir resultatet.
Mer overraskende – og svært skuffende, vil vel mange mene – var det nok at også Fremskrittspartiet, som ellers har gått svært hardt ut mot Arbeiderpartiet i denne saken, likevel ga sin støtte til regjeringspartiene og Høyre. Spesielt etter at Alta FrPs Odd Erling Mikalsen tidligere samme dag gikk knallhardt ut i Altaposten og karakteriserte det som uforståelig at flertallet på Stortinget mener at denne saken ikke har store prinsipielle og samfunnsmessige konsekvenser. «Alle prosjekter som har store prinsipielle og økonomiske konsekvenser skal behandles av Stortinget, og dermed må også Equinors PUD til Stortinget», sa Mikalsen.
Uforståelig, altså. Klarere kan det vel ikke sies. Men et par timer senere skjedde altså det uforståelige; da stemte hans eget parti og hans partikollega Bengt Rune Strifeldt sammen med regjeringspartiene og Høyre. Stikk i strid med tidligere løfter – og Alta FrP og Mikalsens krystallklare krav, altså.
Nå er jo ikke løftebrudd og intern uenighet noe ukjent fenomen i de politiske partiene – heller ikke i FrP, har vi sett. Men etterpå har det jo vært påfallende stille fra dem, så når Venstre nå vil gjøre denne saken til en nasjonal kampsak frem mot valget i september, tror jeg nok det er mange som vil være svært interessert i å få høre begrunnelsen for at man stemte som man gjorde; faktisk var det ifølge den nevnte InFact-målingen FrP-velgerne – hele 90 prosent av dem – som sa klarest nei til elektrifisering. Da virker det jo helt uforståelig, for å bruke Mikalsens egne ord, at FrP derved blir helt avgjørende for at Arbeiderpartiet og Høyre får viljen sin og kan tvinge gjennom denne elektrifiseringen.
Makta sitter i sør, og dit er det som kjent langt – på flere måter, får vi stadig eksempler på. Men om bare drøyt tre måneder er det valg igjen – riktignok «bare» kommune- og fylkestingsvalg – så snart kommer nok flere av våre rikspolitikere oppover igjen i flokk og følge for å støtte lokalpolitikerne sine, med brede smil og koffertene fulle av valgflesk, for å «lytte og lære og ta med seg gode innspill» tilbake til hovedstaden, som det heter i de kretser. For det er jo ikke måte på hvor viktige vi er for nasjonen, her oppe i nordområdene. I alle fall annethvert år…
Politikerforakten er økende. Det bør bekymre oss alle. Men fortsatt lurer visst mange av dem på hvorfor…
Magnar Leinan
