Mangeav truslene til våre unike laksestammer har lenge vært kjent og inkluderer  f. eks. overfiske, forurensning, sur nedbør,kraftutbygging og andre former for menneskelig aktivitet. Norge og Canada harverdens største laksestammer og er derfor de landene som har det største politiskeansvaret for å bevare villaksen, et ansvar som Norge til nå ikke har klart å ta.Av de tidligere kjente truslene har vi nå en viss oversikt og kontroll overkonsekvensene, men de siste tiårene er det også kommet en ny og enda større trusselsom per i dag er ute av kontroll: Oppdrettslaks.  Det er særlig genetisk innblanding av rømtoppdrettslaks i gyteelvene og en enorm økning av lakselus i fjordene som er demest alvorlige konsekvensene. Lakselusa dreper laksen når den vandrer til havetfor første gang og oppdrettslaks som gyter i elvene «forurenser» genetikken tillokale laksestammer som har tilpasset seg der over tusenvis av år og gir overtid dårligere overlevelse til laksen, som etter hvert vil kunne forsvinne. Forskernei Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er enige om at dette  er de farligste truslene mot  våre ville laksestammer.

Finnmarker den viktigste villaksregionen i verden og Altaelva regnes som verdens bestelakseelv i forhold til fangst per fiskerog størrelse på laksen. Altafjorden er en politisk vedtatt nasjonal laksefjordog skal derfor i teorien ha ekstra beskyttelse for å bevare villaksen. Stikk istrid med dette planlegges det flere oppdrettsanlegg i Altafjorden og trusselenmot  Altalaksen og andre stammer iFinnmark øker derfor betydelig. Det er et faktum at medisineringen mot lakselusi anleggene svikter og lakselusa holder på å bli motstandsdyktig motbehandlingen. På grunn av klimaendringer øker sjøtemperaturen fra år til år ilandsdelen, noe som gir bedre vilkår for lakselusa. For noen år siden var delavere sjøtemperaturene i Finnmark en fordel for villaksen med hensyn tillakselus, men nå holder dette på å forandre seg helt. I tillegg fanges det myerømt oppdrettslaks i Altafjorden og innslaget av rømt oppdrettslaks i Altaelvavar rekordhøyt i fjor. Oppdrettere i Finnmark får et stadig dårligere rykte ogdet snakkes usant og ties om massive rømminger og om lakselus. Hvorfor tør foreksempel ingen i bransjen ta på seg ansvaret for mengdene med oppdrettslaks somble fanget i tusentall i Kåfjorden rett utenfor utløpet til Altaelva i fjor?Noen sitter med sannheten og ryktene florerer og slikt setter bransjen i etsvært dårlig lys.

Altahar fremdeles kanskje verdens viktigste storlaksstamme, men hvor lenge varerdet? Elvas unike gytemuligheter gjør at det produseres rundt 100 000 kilogytefisk hver sesong, selv etter at det tradisjonelt viktigste gyteområdet i elva,Sautso, fortsatt lider etter kraftutbyggingen, på tross av at det siden 1996har vært praktisert tvungen gjenutsetting av all laks i denne sonen.

Tiltross for oppdrettslaks og alle de andre truslene som villaksen sliter under,fiskes det fortsatt store mengder laks i sjøen i Finnmark. Krokgarn er forbudtverden rundt, men foregår fremdeles i Finnmark, som eneste sted i verden.  Dette fisket kommer i tillegg til alle deandre truslene og må stoppes!  Miljøorganisasjonene har satt dette som krav iflere år, men fortsatt skjer det lite i forhold til dette.

Sjølaksefiske,som i enkelte sesonger tar opp flere titalls tonn med Altalaks, bidrar til åfjerne en reserve med gytefisk som våre myndigheter kan slippe opp i elvene. Nåtrenger vi hver eneste villaks i elvene for å redusere trusselen med genetiskinnblanding av rømt oppdrettslaks i våre ville bestander. Antalletoppdrettslaks i anlegg i sjøen er enormt og bare en eneste oppdrettsmær kaninneholde det samlede innsiget av villaks til Norge, ca. 4-500 000 laks.Det sier seg selv hvilke følger dette kan få ved rømminger bare fra en enesteslik mær. Lar man flere villaks gyte styrker man stammen og reduserer andelenoppdrettslaks som får gyte. Alternativet er å ale opp Altalaks i klekkeri, mennyere forskning har også vist at dette ikke fungerer og anbefales ikke. Nårlaksen fanges i sjølaksefisket er den på vei tilbake for å gyte og har da overlevdalle farer i opptil 10 år. Den er da bare dager eller timer unna å nå sittendelige mål: Sin egen gyteelv. Vi mener derfor at flere fisk må få lov til åvandre opp i elva for å øke sjansen til at også våre kommende generasjoner kanfå oppleve denne unike fisken. Er genene i Altalaksen allerede i ferd med å bliødelagt? Altalaksen har fra gammelt av vært grilse (et år i sjøen) og storlaks (3-4år i sjøen). Nå ser vi mer og mer av ”fremmede” størrelser på fisken i Altaelvauten at vi vet hva dette kommer av. Det trengs mer forskning på å undersøke geneneunder årets oppgang i Altaelva for å kunne sette inn øyeblikkelige tiltak, hvisman ser tegn på geninnblanding med oppdrettslaks. Genetisk innblanding og sannsynligøkt mengde lakselus er i dag de største truslene mot både Altalaksen og andrestammer i Finnmark og trusselen øker for hver dag som går når ingen tiltakiverksettes. På få år kan stammen være historie, en stamme som naturen har brukttusener av år å bygge opp.

Hvordanretter man opp genskader? Svaret er enkelt; det lar seg ikke gjøre! Man kanikke se utenpå fisken hva slags gener den har. Man kan heller ikke gentestealle fisk som gyter. Hvis føre var prinsippet skal ha mening, må man hindre atgeninnblandingen skjer. Vi kan være den siste generasjon som fisker på den ekteAltalaksen og på samme tid den generasjon som ødelegger den. Hverken vi ellervillaksen har noen tid å miste og tiltak må komme nå!

Pål Klouman og Mikael Frödin       Hans KristianKjeldsberg, formann

NORSK VILLAKSBEVARING            ALTA  LAKSEFISKERI INTERESSENTSKAP