Rambo mener altaværingene bør være så sjenerøse at de innrømmer at steinrøya ute i havgapet har den beste ordføreren i Finnmark.
Selv med ekstremt høyhælte sko vil ikke Laila nå Alf E. til knærne, uansett hvor mye hun smører på.
Alf E. kjemper nemlig som en løve for kommunen sin. Han løp gråtende ut av møtet i regionrådet da noen kom i skade for å si Alta og sykehus i samme setning, og han har fått bygget et gjerde rundt hele byen for å stanse illojale morgenfugler som planlegger å rømme med direktefly fra Alta.
Når vindmålingene på Grøtnes viser orkan og det blir politisk turbulens, har Alf E. direktelinje til Helga og Karl Eirik som byr på trøst og kjærlighet.
– Flyplass fikser vi Alf. Drit i demokrati og nasjonale planer. Det er valgår, var hilsningen fra Helga.
– Hvor lang skulle den være, sa du, tilføyde hun sikkert.
I valg er det bare presidenten i Ukraina og den lille hissigproppen i Nord-Korea som har større oppslutning. Det kan selvfølgelig skyldes mangel av andre oppegående kandidater, men populariteten blir overtydelig når noen kritiserer Alf E. Da opptrer hammerfestingene like lemenaktig som nyhetsoppleserne på nordkoreansk tv. De som i vanvare kritiserer Alf E, risikerer å bli banket med tørrfisk og grillet på flammen over Melkøya. Eller enda verre: Bli lagt inn på den mest trekkfulle fløya på sykehuset der de truer med både skalpell og sjeldne streptokokker. Alf E. er en borgermester som er kvikk på morran. Lenge før Laila har sjekket inn for sin Paris-tur på Alta lufthavn, er den joviale karen på firsprang ned mot voldsbyen for å plukke opp etterlatenskaper, enten det måtte være pappkrus eller pappagutter som har fått seg en på tygga.
Ordføreren skurer gatene for eventuell smuss fra flammen og jager reinen opp i knausen, i tillegg til at vi mistenker han for å rutinemessig leite opp vindmåleren, og tjore den fast på Grøtnes etter nattas lille vindpust. Rambo digger Alf E.
Det er tryggest.