Regjeringen presenterte denne uka noen alvorlige trusler for naturgrunnlaget for samisk kultur og næringer da de la frem vedtaket om elektrifisering av Hammerfest LNG med landbasert kraft.
Det skal bygges 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest, og det skal bygges kraftlinjer østover frem til Varangerbotn. Det skal bygges mengder av vindkraft i Finnmark for å dekke kraftbehovet som elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya skaper.
Arrogansen ovenfor direkte berørte samiske interesser og rettighetshavere er hårreisende. En slik håndtering spenner fullstendig bein på gode og tillitsbaserte prosesser fremover.
Konsultasjoner mellom staten og samiske interesser har som mål om å foregå i god tro med mål om å oppnå enighet. Med sitt forhåndsbestemte ultimatum i går, legger regjeringen hensikten med konsultasjoner til sides. Det kan ikke forstås som annet enn et signal om at utfallet allerede er gitt og det forventes at samiske interesser underordner seg regjeringens grønnsminking av eget klimaregnskap.
La det være klart, klimautslippsreduksjon på Melkøya redder ikke verden. Den flytter bare utslippene fra LNG til andre land sine regnskap, og prisen for dette betaler samiske rettighetshavere og lokalsamfunn i Nord-Norge.
Det stemmer ikke at Sametinget er blitt konsultert om elektrifisering av Melkøya, slik stortingsrepresentant Marianne Sivertsen Næss har påstått. Konsultasjonene om utbygging av 420 kV linje mellom Hammerfest og Skaidi er langt fra avsluttet, verken med Sametingsrådet eller de samiske reinbeitedistriktene.
Sametingsrådet har ikke fått tilbakemelding på vårt krav om konsultasjon om elektrifiseringen av Melkøya. Elektrifiseringen har åpenbart direkte konsekvenser for samiske interesser og er derfor konsultasjonspliktig.
Det er et svik fra regjeringens side at løftene fra statssekretær Elisabeth Sæther om videre kontakt i saken ikke ble fulgt opp. Dette svekker kraftig Sametingsrådets tiltro til regjeringens evne til å gjennomføre redelige prosesser.
Pressekonferansen i Hammerfest gjør at jeg stiller spørsmål om vår statsminister og regjering har forstått alvoret i det hele tatt. Menneskerettighetsbrudd unngås ikke bare ved å si at man ikke tillater det, men man må faktisk ta de røde flaggene som så åpenbart veiver på alvor, og sikre at de folkerettslige forpliktelsene staten har for samene som urfolk følges.
Samtidig erfarer vi at regjeringen legger opp til en omkamp om Høyesterettsdommen på Fosen, der menneskerettighetene til reindriftssamene brytes hver dag. Hva vil det igjen bety for tilliten til rettsstaten Norge?
Naturen i Finnmark blir tatt som gissel i et storpolitisk bilde der internasjonal sikkerhet brukes som argument for elektrifisering. Lovnader om bosetting og arbeidsplasser i Finnmark som skal sikre landet i en usikker geopolitisk situasjon. Logikken henger ikke på grep når man samtidig er villig til å ødelegge grunnlaget for næringer og bosetting i regionen, som har basert seg på naturgitte og bærekraftige ressurser siden tidenes morgen.
Sametingets plenum har vært helt tydelig i saker knyttet til kraftlinjer og ytterligere vindkraftutbygging. Sametinget anerkjenner behovet for sikker tilgang på strøm i hele landet som grunnlaget for vårt moderne samfunn, men tilrettelegging for kraftintensiv næringsutvikling i Finnmark skal ikke gå utover naturgrunnlaget for samisk reindrift og utmarksbruk. Sametinget avviser at samiske interesser skal vike og bli skadelidende for at eksterne aktører skal kunne profittere på båndlegging av viktige bruks- og naturområder.
En slik overkjøring av Sametinget og samiske rettighetshavere står derfor stikk i strid mot det statsministeren åpnet med i sin tale til Sametingets plenum i mars tidligere i år, nemlig at han anerkjenner at “vi befinner oss i samenes tradisjonelle bosettingsområder og vi vil ferdes her med varsomhet og respekt”.
Vi hadde forventet mer anerkjennelse og respekt enn dette.