Jeg har tidligere vært leder av Alta IF i 5 år, og sitter nå i klubbens anleggsutvalg sammen med mange dyktige personer som jobber gratis for klubben. Det har nå oppstått en situasjon knyttet til forhandlinger med Fefo som gjør at jeg har varslet at jeg forutsatt at situasjonen ikke bedres, ikke har samvittighet til å gå med på Fefo’s krav, og jeg derved vil trekke meg fra det videre arbeid.

Utgangspunktet er at Alta IF v/anleggsutvalget over flere år har arbeidet med å få realisert «Altaparken». Så langt har man fått renovert friidrettsbanen, bygd skileikarena, sandvolleyballbane, styrke- og trampolinepark, grendelekeplass, ny kunstgressbane m/lys ski- og trimløype på 2 km, parkeringsplass og frisbee golf.

Alt dette har til nå langt kostet vel 20 mill.kr., og er blitt til ved hjelp av spillemidler og gaver/tilskudd fra en rekke organisasjoner som Alta kommune, Alta Kraftlag, Sparebanken Nord-Norge og flere stiftelser knyttet til Gjensidige og Nordenfjeldske bykreditt.

Alle ovennevnte anlegg kan fritt benyttes av alle uten tanke på klubbtilhørighet eller bosted.

Vi er nå inne i en fase hvor man ønsker å realisere et større idrettsbygg med bl.a. to handballbaner, kontor og garderobe i Alta IF’s regi sammen med en turnhall i Alta kommunes regi og som senere byggetrinn en kunstgressbane med undervarme. Idrettsbygget vil også kunne brukes i tilknytning til større konferanser og arrangement. Lokaler av denne størrelse er mangelvare i Alta.

Dette blir dyrt og krever betydelig bistand og tilskudd utenom Alta IF’s nødvendige egenkapital.

Det er arbeidet med å realisere denne delen som gjør at jeg har varslet anleggsutvalget om at jeg vurderer å trekke meg.

En del av egenkapitalen har vi allerede på plass ved at vi har kunnet selge en forretningstomt vi har fått vederlagsfritt av Alta kommune.

Den andre parten er salg av utbyggingsretten for 50 leiligheter som Alta kommune har akseptert kan reguleres på nåværende kunstgressbane. Dette arealet har Alta IF over lengre tid festet av Statskog, nå Fefo, til en rimelig pris.

Etter anmodning fra Alta IF har styret i Fefo akseptert at Alta IF kan selge utbyggingsretten til 50 planlagte leilighetene.

I utgangspunktet ba Alta IF om å få kjøpe arealet på ca 8,7 da tilsvarende det Fefo ganske nylig solgte til utbyggerne på naboområdet Skogmo for ca 150 kr./m2.

Fefo har til nå sagt at de av prinsipp ikke selger areal, men Alta IF vil få feste arealet ut fra pris fastsatt ved takst. Alta IF har oppfattet dette slik at man var lovet pris i forhold til verdi av råtomt. Det er foretatt tre takster med priser fra ca kr. 600 via ca kr. 1200 til ca kr.1800 pr. m2.

Den store variasjonen burde i seg selv gi grunnlag for alvorlig ettertanke, men Fefo’s administrasjon sier at de ikke undergir takstene noen selvstendig vurdering, men stoler på takstfirmaene.

Av takst skal Fefo ha 5 prosent i leie pr. år/m2, noe som også er relativt høyt sammenlignet med andre i bransjen.

Takstene har etter Alta IF’s mening lite med råtomteverdi å gjøre da Fefo etter disse også skal ha leie av den merverdi som skapes av fremtidige bygg og kostnadene ved å tilrettelegge arealet for annen bruk er heller ikke medtatt.

Fefo er ikke ville til å behandle Alta IF’s søknad med spesiell velvillighet selv om klubbens intensjoner er anlegg som i all hovedsak kan benyttes fritt av alle, hvor finansiering i det vesentlige er «gaver» fra mange parter og ikke gir inntekt til klubben.

Fefo har i løpet av en lengre periode med forsøk på løsning tilbudt Alta IF en leie med utgangspunkt i snittet av de to laveste takstene tilsvarende 960 kr./m2.

Dette tilbudet ble avslått av Alta IF.

Alta IF engasjerte så advokat for å prøve å overbevise Fefo’s administrasjon om at tilbudet ikke samsvarer med tilbud om råtomt, og det Alta IF oppfatter som styrets intensjoner med å akseptere at Alta IF kan selge utbyggingsretten for at dette skal bidra til å løse klubbens egenkapitalbehov.

Dersom Alta IF mot formodning skulle godta Fefo’s tilbud innebærer dette at leilighetene vil få en leiepris i snitt på i underkant av kr. 10.000,- pr. år bare fra Fefo.

Utbyggingsretten blir vanskelig å selge, men Fefo vil få en årlig inntekt på ca 0,5 mill.kr.

Den leiepris Alta IF er tilbudt er vel 3 ganger høyere enn det Fefo og Alta kommune ganske nylig har avtalt for betydelig bedre beliggende tomter i Komsa. For meg er dette uforståelig.

Den siste utviklingen i saken er at Fefo’s styre har vedtatt administrasjonens innstilling om salg av arealet til Alta IF. Forutsetningen for dette er at Fefo skal ha 50 prosent av en salgssum på inntil ca 15,9 mill.kr.

Alta IF’s andel vil med dette ikke bli 50 prosent da alle kostnader ved regulering, fjerning av eks. kunstgress og etablering av avløp kommer som fradrag i Alta If’s andel. Dette utgjør mange millioner kroner.

Fefo’s styrevedtak tar altså utgangspunkt i en pris på vel 1.800 kr./m2 som tilsvarer den takst de selv har forkastet, og de skal sitte igjen med en pris tilsvarende den Alta IF har forkastet.

For meg er det uakseptabelt at Alta IF som planlegger anlegg som skal drives uten profitt med høye driftskostnader og tilnærmet åpent for alle, skal måtte betale den høyeste prisen Fefo noen ganger har krevd/fått i Alta, og sitte igjen med skylden for et forhøyet prisnivå på fremtidige avtaler på grunn i Alta.

Fefo er forvalter av det meste av offentlig grunn i Finnmark, men er ikke å betrakte som et offentlig organ. Det er i realiteten ingen klageadgang på vedtak eller noen instans som kan ettergå praksis eller overprøve vedtak.

Det er i realiteten kunnskap, rettferdighet og integriteten hos administrasjon og styre som er avgjørende.

Etter min mening har denne saken mange mangler i denne sammenheng.

I Fefo’s (Finnmarksloven) formålsparagraf heter det;

«Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv».

Med henvisning til siste ord har jeg vanskelig for å se at en høy pris til Alta IF som er avhengig av dugnadsarbeid for å kunne gi tilbud til bl.a. barn og unge samt finansiere og bygge anlegg uten økonomisk gevinst, er en god måte å følge opp ovennevnte på.

Fefo’s holdning står i sterk kontrast til alle de andre samarbeidspartnere som Alta IF har.

Jeg har ikke lyst til å jobbe dugnad for at Fefo skal få millionfortjenester på vårt arbeid, og jeg har heller ikke samvittighet til å bidra til at Alta IF er med på å godta et prisnivå langt over det som har vært vanlig til nå.

En givende periode er derved avsluttet.

Knut Krane