Aller helst er det ønskelig med gode, likeverdige og offentlige helsetjenester, men «allergien» mot private løsninger bør reverseres når myndighetene ikke evner å stille opp for pasientene.

Når Klinikk Alta demonteres av Finnmarkssykehuset er det ikke mer enn rett og rimelig at lokalpolitikere og pasienter søker andre løsninger for planlagt helsehjelp.

Å bli henvist til køer i månedsvis i Hammerfest er et dårlig alternativ for de aller fleste, noe vi tror både pasienter og arbeidsgivere i Alta ikke vil akseptere. Med all respekt for prosjektet Helserom som er under utprøving i noen utvalgte småkommuner på Helgeland.

Samfunnsøkonomisk er strategien helt på bærtur – og vi har ingen tro på at det vil være et vellykket kunstgrep for Finnmarkssykehusets økonomiske resultat, selv uten massiv flukt av Alta-pasienter i alle himmelretninger.

Regnestykket med ambulering er veldig enkelt. Å sende en spesialist til Klinikk Alta er økonomisk smart og skånsomt for pasientene, ettersom det dreier seg om store pasientgrupper. Hvis de samme pasientene skal reise motsatt vei til moderskipet, blir det enorme reisekostnader og store omkostninger for arbeidslivet.

Frykten er også at det vil hope seg opp med pasienter som havner i kø på grunn av personellmangel og mindre kapasitet.

Vi tenker også at det er fornuftig av den politiske ledelsen i Alta kommune å invitere Aleris og andre private aktører til dialog, slik situasjonen har utviklet seg.

Det kan naturligvis dreie seg om Alta kommunes egne tjenester innenfor omsorg, der private har vært et viktig supplement i årevis, men det handler nå om å tette hullene helseforetaket egenhendig har skapt.

Vi registrerer at styret har reversert ambulering på gynekologiske tjenester for å roe gemyttene, men hvis det er pasientenes beste som er ambisjonen, mener vi Finnmarkssykehuset bør endre slagplanen. Som er i strid med både sunn fornuft og den politiske plattformen regjeringen styrer på.

Fra første sekund har vi, i likhet med Finnmark legeforening, inntrykk av at administrasjonen og styret i Finnmarkssykehuset har rollen som «ryddegutter» uten omtanke for både pasientene, lokalsamfunn eller involvering av egne ansatte. På den måten er det skapt et klima ingen er tjent med.