Verden stopper opp om vi ikke får ladet mobilen, pc’en, skrudd på toastjernet eller brukt vaskemaskinen. Hvertfall kan det føles slik om strømmen plutselig blir borte for en kort eller lengre periode. Det vi normalt opplever er at det alltid er strøm i stikkontaktene rundt oss, stappfulle av fornybar energi. Men vil det være slik i fremtiden?
Vi får høre om, -senest sist vinter – og merket på kroppen at strømprisene økte fordi etterspørselen ble høy. Noen har tatt til ordet for å innføre strømrasjoner – at vi kan lade visse tider i døgnet og visse tider ikke. Og noen ønsker å legge beslag på den lille ekstra kraften vi har i ledningsnettet vårt til egen vinning – men på vår bekostning.
Alta SV ønsker å tenke fornybart og fremover. Strømmen må komme fra et sted og vannkraft har vært dominerende i Norge i mange år. Vi ser at dette ikke blir tilstrekkelig og det vurderes både solkraft og vindkraft flere steder. Ingen av disse er stabile nok da er avhengige av nettopp vind eller sol. En slik stabil energikilde kan kjernekraft være. Ordet kjernekraft vekker engstelse, spesielt hos de godt voksne som husker både ulykken i Sellafield og Tsjernobyl. Disse kraftverkene ble bygget på 60- og 70-tallet og regnes som første generasjons kjernekraftverk. I dag snakker vi om 3 generasjons kjernekraftverk som opererer i en rekke land og det planlegges for grønn energi fra 4 generasjons anlegg.
Prinsippet med å lage strøm av kjernekraft er enkelt forklart å bruke et brennstoff som kan lage varme – som ofte brukes til å varme vann til vanndamp – som igjen driver turbiner rundt – likt som i et vannkraftverk. Turbinene produserer strømmen vi trenger. For å få skapt denne varmen må brennstoffet være stabilt og kunne levere i lang tid. Uran som er et radioaktivt stoff ble og blir brukt i de eldste kraftverkene. Varmen som oppstår må også kunne reguleres med kjølevæskesystemer under trykk.
De svake punktene i de gamle anleggene var at uran og kjølesystemene, dersom uhellet skulle være ute, ga store konsekvenser for nærområdet – og radioaktive skyer kunne seile langt av sted og forurense. Tsjernobyl ulykken skjedde for snart 40 år siden og kjernekraft har blitt forsket på og videreutviklet enormt siden den gang. De siste versjonene en ønsker å få opp i fullskalaproduksjon kan benytte thorium som brensel, også et radioaktivt stoff, men 200 ganger mer effektivt enn uran og det gode er at vi har rike forekomster av dette flere steder i Norge.
Kjølesystemene er også videreutviklet – hvor en nå kan benytte en saltvannsløsning, en slags slush, som har et kokepunkt (Ca 1300-1400 grader) langt over thorium sin operasjonstemperatur (ca 600 grader). Skulle et uhell inntreffe her vil dette i så fall begrense seg til innenfor gjerdet til anlegget, og hele brenselsystemet ligger innkapslet i saltvannslaken. Energisikkerhet har i dag topp prioritet internasjonalt etter flere år med miljøkriser og naturkatastrofer over hele verden. Behovet for grønn elektrisk kraft øker over alt og vi kan kanskje oppnå en energimix på 83 % fornybar andel i 2050, i følge Det Norske Veritas (DNV) – som nylig har lansert en rapport om energioverganger innen transport. Energisikkerheten, også innenfor leveransetrygghet, har fått økt fokus og favoriserer kull, kjernekraft, sol- og vindkraft. I dag fremstår kjernekraft som den mest stabile samtidig som den også er grønn. Behovet for elektrisk kraft vil øke i fremtiden siden vi både blir flere på jorda og flere stiller krav til at kraften skal være grønn.
Kjernekraft er allerede en del av energimiksen i dag, med 25 % av EUs elektrisitetsforbruk i 2020, produsert i 13 medlemsland (Risberg, Morten, 2022, aftenposteninnsikt.no). Danmark og Italia har begge 10 % kjernekraftenergi og 300 nye kjernekraftprosjekter er under planlegging rundt omkring i verden.
Alta SV er fremoverlent og ønsker mer forskning på kjernekraft i Norge og at vi tilknytter oss de globale nettverkene som forsker innenfor samme område slik at vi samlet kan finne gode, trygge og bærekraftige måter å utnytte thorium på i fremtidens kjernekraftverk – også i Norge. Fokus vil alltid være at trygghet og sikkerhet skal gå foran, herunder på forsvarlig lagring av avfall, men forskning gjør at vi kan finne de akseptable måtene å få kjernekraft til å være nyttig for befolkningen.