At noen tjener bedre enn andre er også en realitet. Slik er det og slik vil nok verden fortsette å være. Men hvor går grensen for å kunne tjene på det en foretar seg?
Hva er for eksempel en passende lønn på det å få en ball over en strek og inn i en anordning bestående av tre stenger? Det kan i alle fall diskuteres.
Mange eksempler kunne vært trukket fram, men enkelte spillere i Premier League tjener opp mot 800.000 pund i uken. Dette i følge avisen Daily Mail. De gjør prestasjoner som vi gleder oss over, og er store kunstnere innen sin idrett/arbeid. Etter dagens kurs, og om denne ukelønna ruller 52 uker i året, blir en slik årslønn på rundt 500 millioner norske kroner.
Det skulle være til salt i maten.
Som en sammenlikning, vil en arbeidstaker med en årslønn på 500.000 kr gjennom et langt arbeidsliv på 40 år, ha tjent 20 millioner, brutto. Ikke så god sammenlikning kanskje, men det synliggjør forskjellen.
Så er det sikkert ulike meninger på hva som er mest samfunnsnyttig, det å for eksempel å ha et arbeid innen helse, skole, renhold eller å sparke ballen best,
Nå er det sikkert ikke disse arme spillerenes sin skyld, men muligens hele systemet rundt prising av spillere, og den lønna noen mener de fortjener i forhold til innsats.
Men det kunne kanskje også være naturlig at spillere med slike godtgjørelser, kunne spørre seg selv om slike lønninger er rimelig, sett i lys av samfunnet for øvrig og hva de utretter.
Jeg som ihuga fotballelsker, heier også disse fram og betaler kroner for å kunne bivåne deres aktiviteter. Nå koster det 10.000 kr å få med seg kamper fra Premier League på TV-skjermen. Ikke småpenger
Grensen for hva en skal betale, synes nå å være overskredet. Billettprisene for å være på stadion øker også jevnt, og setter lista høyere for hvem som har råd å bivåne aktiviteten.
Samtidig pøser rike oljesjeiker ukritisk milliarder inn i enkelte klubber, som gjør at det rike får store konkurransefordeler. Riktig eller galt?
Ukritisk, blir enkeltspilleres prestasjoner verdsatt til summer flere ganger større enn budsjett til en kommune som for eksempel Kvænangen. Gir ferdighetene til disse spillerne en riktig og fornuftig lønnsettelse? Og det kan kanskje også være på sin plass å spørre:
Ville de være like gode fotballspillere og gjort sine saker like godt om de tjente “bare” 100.000 pund i uka?
Vil jo tro at det er utfordrende for hvem det skulle være, og bedrive fysiske aktiviteter som kan verdsettes større enn ovennevnte beløp.
Klarer et menneske å utføre et arbeid til en lønn av en slik størrelse?
Dette var noen tanker og problemstillinger rundt fotball og fortjeneste, av en ihuaga fan av blant annet denne idretten.
Og så er det vel slik, at fotballens vesen med all den gleden den gir oss, til enhver tid overskygger prisen det er å være med også som publikum og tv- seer.