Alle barn gleder seg til jul, gjør de ikke? Jula er høytiden over alle høytider. Da er det familiekos og mye glede, god mat, spennende pakker under juletreet og en såkalt «julefred» om senker seg...
Julaften - barnas store dag! Treet er pyntet, mange gaver under treet, stor familiemiddag, julesang, engler og nisser, fortelleringer om julens glade budskap, levende lys, gaveåpningen. Forventningene lyser av små barneøyne...
Spenningen er til å ta og føle på - vil mamma og pappa drikke seg full i kveld også? Julen er tid for tradisjoner, og også vi har våre egne familietradisjoner. Den sterkeste tradisjonen er selveste julefeiringa, som begynner med øl og vin til maten, konjakk til kaffen, en liten dram (eller to, eller tre) under gaveåpningen og når gavene er åpnet, et realt fyllekalas for å «feire» julen.
Etter en opplevelsesrik julaften med mye god mat og spennende gaver sovner barna smilende med yndlingsgaven i armene sine - så lykkelig...
NOT! Gleden er kortvarig. Når det er sengetid er de flotte gavene fort glemt. Jeg tviholder på den gamle kosebamsen min, tårene presser på og jeg kryper godt inn under dyna for å prøve å stenge ute lydene fra «julefeiringa»... Lyder fra høylydt krangel, never som slår i bordet, glass som knuses, mamma som roper om hjelp, storebror som kjefter og gråter mens han pakker sakene sine og rømmer hjemmefra (for n’te gang), og mange andre skremmende lyder et lite barn ikke har godt av å høre.
Fryktelig skremmende!
Til slutt sovner jeg utmattet med sviende, tårevåte øyne, og med et krampeaktig grep rundt go’bamsen.
1. juledag - familiedag numero uno. Våkner til duften av den store familiefrokosten. Alle er smilende og glade...
STOPP! Ikke her i huset, nei! Våkner til et stille hus. Har endelig julefreden senket seg? Joda, på en måte. Jeg og bamse lister oss forsiktig ut i den stinkende stua med fulle askebeger, tomme flasker og halvfulle glass. Trår forsiktig gjennom stua og oppdager juletreet som ligger veltet på gulvet, en «blåøyd» mamma i sofaen og hennes «bedre halvdel» snorkende i stolen. O’Jul med din glede!
Til alle dere foreldre som lar barnet deres oppleve noe lignende som dette, husk at dere ødelegger et menneske! De vil få store sår, som ALDRI vil gro! Og, til dere andre, som vet at noe lignende skjer hos «naboen» men lukker øynene for det, vær så snill og bry dere!
Løvetannsjenta ’75
Dette innlegget sto på trykk i Altaposten 10. desember 2003. Forfatteren har ytret ønske om at det publiseres på nytt, slik at det også er tilgjengelig digitalt.