De syv partiene som har snekret plattformen for nye Finnmark fylke, er nok 100 prosent klare over at de neste årene ikke blir noen dans på roser.

Gleden over reversering kan bli noe mer anstrengt når den økonomiske virkeligheten skyller inn over forsamlingen. At mange er opptatt av å ha begge hendene på rattet vet vi, men vi er mer opptatt av at man rent faktisk klarer å holde seg på veien og setter en kurs som gjør det mulig å opprettholde fylkeskommunale tjenester.

Det er her økonomien kommer inn i bildet. Fylkesordfører Hans Jacob Bønå var nemlig opptatt av å understreke at de rykker inn på fylkeshuset med intensjoner om å skape et ja-fylke.

Det er en god intensjon, men vi tenker at det kan bli like nødvendig å si nei. Det vil si, prioritere hvilke oppgaver som blir aller viktigst for nye Finnmark, inkludert en bærekraftig videregående skole og kollektivtransport som sikrer folk og næringsliv gode løsninger.

Regnskapskyndige Odd Erling Mikalsen (Frp) har stresset dette poenget titt og ofte – og vi tror det kan være smart å lytte på akkurat disse formaningene fra sekund én. Blant de naturlige spørsmålene vil være om det er mulig å beholde alle de videregående skolene i Finnmark.

I plattformen antydes det  fritt skolevalg, enten i hele fylket eller innenfor inntaksregionen. Det er en spennende tanke og det kan være verdt å se til nabo Troms for gode ideer. På sikt må noe gjøres, både for å sikre kompetanse og kvalitet.

Som de syv partiene selv uttrykker det: Det må gjøres innenfor rammene av fylkeskommunens økonomi og kapasitet.

Det kan bli en vond debatt, simpelthen fordi antall innbyggere ikke står i forhold til de rammene som finnes. Det er lov å jobbe for LOSA-ordningen, men det koster ekstremt mye mer enn en normal elevplass. AUF må gjerne advare mot en fraværsgrense, men vi tenker at det aller viktigste er at elevene kommer på skolen.

Nå man skal prioritere hvor hurtigbåtene skal gå, blir det nødvendig å tenke langsiktig.  Er det passasjerene som skal på hyttetur som er avgjørende rutene, eller handler det om å bygge opp et kollektivtilbud som styrker naturlige samferdselsårer?

Det er naturlig å jobbe etter flere akser, for eksempel at det vil være behov for større statlige bevilgninger. Det poengteres en del ganger i plattformen, men det er nok fordi man ser at det er umulig oppgave å fikse etterslepet på fylkesveier. Vi tror også reverseringen vil gjøre det ekstremt vanskelig å møte de demografiske utviklingstrekkene.

Å stanse fraflyttingsspøkelsets herjinger blir ikke som å demme opp for en flom, men snarere å snu en flom. Det krever hjelp fra storsamfunnet og må være prioritet for politikere i både kommune, fylkesting og storting.

Det tas til orde for Svalbardskatt i plattformen. Det kan fort bli virkeligheten hvis nasjonen ønsker bosetting og tilstedeværelse i kommunene, for eksempel i Øst-Finnmark.