Det kvenske samfunnet må bli representert i styringen av det nasjonale kompetansesenteret om fornorskning og urett som Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslår. Senteret bør ha sitt hovedsete i nord, med noder i etablerte og berørte miljøer flere steder i landet.
Jeg tar imot det nye. Det åpne og store. Når vinden igjen blåser opp når kvelden kommer, stanser jeg kinnene når de vil vende seg vekk fra vinden. Jeg ser ikke bakover. Jeg ser framover. Den veien, videre.
I Kniven i ilden skriver Ingeborg Arvola fram sin egen formor Brita Caisa, og hennes vei fra Finland til Norge. Det åpne blikket, rettet framover, som Brita Caisa hadde på skaresnøen i grenselandet, det blikket vil jeg snakke om i dag.
Et storsamfunn som tar sine forpliktelser for nasjonale minoriteter på alvor, har et bredt synsfelt. Synet for nyansene skaper gode møter mellom majoriteten og minoriteten, der ingen står i skyggen uten å våge tre fram. Når vi i dag feirer kvensfolkets dag, er min oppfordring at vi utvikler og beholder dette åpne, brede blikket.
Da Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport for snart et år siden, lot den oss se nettopp mangfoldet i gruppene som kommisjonen har jobbet med, og den hadde et godt blikk for minoritetene i minoriteten. Det kommer til uttrykk i kommisjonens erkjennelse av at det om kvenene/norskfinnene hersket en taushet helt frem til 1990-tallet, tiåret da Norge signerte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og definerte kvenene som én av dem.
Et av våre beste råd til politikere og fagmiljø som nå diskuterer tiltak for forsoning, er å beholde blikket for språklig og kulturelt mangfold. Det vil være særlig viktig for revitaliseringen av kvensk språk og kultur, og for forsoning i og med det kvenske samfunnet.
UiT har et nasjonalt ansvar i denne jobben, all den tid vi er det eneste universitetet med en satsing på kvensk forskning og utdanning. De gjør vi synlig særlig i den kvenske uka vi er inne i, med arrangementer både i Kirkenes, Alta og Tromsø. Med kvenske studenter og kvenske ansatte har vi en ressurs i dette arbeidet, basert på en strategi som sier at mangfoldet på UiT skal være et fortrinn når vi bygger ledende fagmiljø.
Denne ressursen vokser seg også stadig større: I april i fjor viste søkertallene at rekordmange vil studere kvensk ved UiT. Det lover godt for rekrutteringen til et universitet med en strategisk ambisjon om å være ledende på kunnskap om og formidling av samisk og kvensk språk, kultur, kunst og samfunn.
Det brede synsfeltet preger også innspillene som UiT i går leverte til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, som nå behandler rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Rapporten peker på at kunnskapsmangelen er stor om alle minoritetsgruppene som kommisjonen har jobbet med, men vi gjør Stortinget oppmerksom på at forskningen knyttet til kvenske forhold er særlig mangelfull. Dette må få konsekvenser også i de tiltakene Stortinget etter hvert skal planlegge og finansiere, og det har vært et viktig tema for det kvenske forsknings- og utdanningsseminaret som UiT har arrangert i Alta denne uka.
UiT anbefaler derfor at Stortinget gir oss et oppdrag og midler for å etablere et senter for kvenske studier etter modellen vi allerede har i Senter for samiske studier på UiT.
Det er også viktig at det kvenske samfunnet blir representert i styringen av det nasjonale kompetansesenteret om fornorskning og urett som kommisjonen foreslår. Dette senteret bør ha sitt hovedsete i nord, og det bør ha noder i etablerte og berørte miljøer flere steder i landet. Med en slik distribuert struktur, viser nasjonen at vi har forstått at gruppene som er rammet av fornorskningen, har ulike geografiske kjerneområder. De har kompetansemiljø på ulike steder, og senteret bør bruke og styrke disse miljøene, framfor å svekke dem i en for sterkt sentralisert modell.
Det er svært oppmuntrende at mange aktører både i privat og offentlig sektor allerede henvender seg til UiT for å øke kompetansen sin om samiske og kvenske forhold. UiT foreslår derfor at Stortinget finansierer utviklingen av fleksible kurs og studietilbud om samiske og kvenske samfunn, kultur, historie og rettssituasjon. Det ligger et stort potensial til forsoning, likeverd og medbestemmelse i at majoriteten øker sin forståelse om minoriteten.
I dag skal vi også være glade for at etablerte kulturarenaer åpner nasjonens blikk for det kvenske, som vi så i programmet på årets Nordlysfestival. De fleste kvenske innslag på festivaler er i nord - foreløpig. Vi oppfordrer og ser fram til at de nasjonale scenene og festivalene bidrar til å bryte det Sannhets- og forsoningskommisjonen kalte en «minoritetspolitisk taushet» overfor det kvenske/norskfinske samfunnet.
Da blir den sann, den aller første tanken vi blir kjent med fra Brita Caisa i Ingeborg Arvolas fortelling: «Ingen mennesker kan skrives ned eller strykes ut». Vi har alle en forpliktelse til å gi Brita Caisa rett. Da må vi beholde det åpne og det brede blikket!