Ifølge Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har utgiftene for en norsk familie på fire, med to voksne, et skolebarn og et barnehagebarn økt med 160 000 fra 2021 til 2024 og dette er før utgifter til strøm, oppvarming og økte bokostnader er lagt til. Legger man til disse utgiftene blir summen på over 177 000,- kroner.
Samtidig har lønna stått stille, og vi har ikke hatt en reallønnsøkning. Resultatet er at antall barn og unge som lever i familier med lavinntekt øker – dessverre. Antall fattige pensjonister, og andre som lever på offentlige ytelser øker også samtidig. Med andre ord blir det flere som lever i fattigdom i Norge.
Mens dette skjer har klagesangen til milliardærene (og NHO) økt, de som har råd til å forlate spleiselaget (og fellesskapet) og flytte til Sveits. De synes de betaler for mye til fellesskapet. Det kan virke som at flere av de politiske partier på Stortinget er mer bekymret for dem og mer opptatt av å lytte til klagesangen til «skatteflyktningene» enn til å lytte til hvordan vanlige barnefamilier i Norge har det.
Dette viser jo tydelig de politiske skillelinjene i Norge, og det er etter min menig bra at dette kommer så tydelig fram.
Det finnes også de som har det verre enn de «vanlige familiene». 1. april vil tusenvis av nordmenn (nesten 30 000 husstander) med lav inntekt miste den midlertidige bostøtten på 1500 ekstra kroner. Samtidig forsvinner også den ekstra strømstøtten som disse bostøttemottakere fikk. Dette gjelder minstepensjonister, uføretrygdede og andre. Dette kunne Stortinget ha gjort noe med, om de ville! For disse familien kommer denne endringen i tillegg til de økte utgiftene (de 177 000,-) som Sifo har dokumentert.
Om man virkelig ønsket å gjøre noe med barnefattigdommen i Norge kunne regjeringen ha fulgt opp forslaget fra sin egen ekspertgruppe. De foreslo å doble barnetrygda, legge til skatt og kvitte oss med foreldrefradraget. Det forslaget alene ville redusert antall fattige barn i Norge med 50 prosent.
Da ville vi ha gått fra 120 000 barn som levde i fattigdom til 60 000 barn. Fremdeles altfor mange barn, men et stort framskritt. Stortinget (og regjeringen) kunne ha reversert kuttene som kommer 1. april – noe som ville ha hjulpet 30 000 husstander.
Regjeringen og stortingsflertallet kan gjøre noe som monner, noe som vil bety mye for alle de fattige familiene i Norge. De kan velge å lytte til «vanlige familier» og hvordan de har det.
Spørsmålet er om regjeringen vil. Det finnes et politisk flertall på Stortinget for en ny og solidarisk kurs – spørsmålet er om regjeringen tør å velge en slik kurs.