Finnmarkssykehuset og forløperen Helse Finnmark har hatt en rekke tydelige og til dels overtydelige direktører på sin ferd som foretak i mer enn 20 år.

Derfor blir vi alt annet enn overrasket over at direktør Ole Hope bruker storslegga i møtet med eget styre og omverden, inkludert oss i media som ikke har forstått helheten i innsparingene.

Det er forfriskende at vi fortsatt har direktører med selvtillit og visjoner, som gjerne vil prestere på mandatet fra helsemyndighetene.

Håpet er at dette også er til gavn for pasientene rundt om i Nord-Norge. Her er vi ikke overbevist, for å si det forsiktig. Her ligger vel også kimen til den uenigheten som finnes i det offentlige rom i hele landsdelen, selv om det er lite som tyder på Helse Nord vil bremse før runden med innspill tikker inn. Det er storslegga som gjelder.

Hope har naturligvis helt rett i at Finnmarkssykehuset bruker mer penger enn de har, at omstillingen i realiteten har vært fraværende – så kunne han sikkert sagt en del del om sanseløse investeringer i tillegg.

Hadde det samme foretaket skuet til utredningen fra Oslo Economics, hadde de også fått et godt innspill når det gjelder helheten, for eksempel at sykehus i størst mulig utstrekning bygges der folk bor.

Helheten skal nå være svaret på hvorfor dagkirurgien i Alta var en stormende suksess til etterfølgelse for fire år siden,  mens nå sysler det samme fagmiljøet med fullstendig bortkastede skulderoperasjoner.

Direktøren og styrelederen er også i et leserinnlegg opptatt av dialog med lokalsamfunnene. Vi oppfattet videre direktøren og styrelederen dit hen at de gikk med på en demokratisk øvelse fram til slutten av februar, men at alle som har forstått helheten i sykehusdrifta står på sitt 27. februar.

Hvis dette er dialog og demokratisk utøvelse av makta de er tildelt, tenker vi at det er oppskriften på det motsatte av dialog:

Uansett hvilke analyser og faktuelle innsparinger som måtte bringes til torgs, er det uinteressant. Akkurat like uinteressant som det Helse Nord måtte komme fram til i sin prosess, inkludert høringsrunden.

En ting er et direktøren er innstilt på å kjøre sitt løp, men i en normal verden er det styret som tar avgjørelser etter råd fra administrasjonen.

Er det også sånn at styret gir blaffen i sitt oppdrag og er uinteressert i regnestykker som peker i en helt annen retning?

Opprettelsen av Klinikk Alta har gitt mange kronisk syke en ny hverdag med flere konsultasjoner i Alta. Det har vært ekstremt viktig. Vi støtter fullt og helt en videreutvikling av mer poliklinisk behandling, slik det loves.  Plastiske operasjoner og kirurgisk behandling av øre, nese hals anser vi som fornuftlig, til og med helhetlig tenkt. Styrket beredskap innenfor indremedisin er også noe vi støtter helhjertet.

Å kutte dagkirurgi og eventuelt andre velfungerende eksempler på ambulerende tjenester vil være et stort tilbakeslag og slett ikke i tråd med Hurdalsplattformen og de pengene som ble lovet i valgkampen.

Vi tror det er reell frykt for hva som ofres ved neste korsvei, for eksempel når renter og avdrag for nye Hammerfest sykehus løper.

Det kan heller ikke være slik at helsesektoren kun er et anliggende for helsebyråkrater. Tiden er overmoden for å vurdere om helseforetakmodellen er rett medisin for samhandling, forutsigbar økonomistyring, rekruttering, pasientbehandling og omsorg. Kort sagt, helheten.