«Det åpnes for vårjakt på ender i Guovdageaidnu kommune i perioden til og med år 2022.» Slik lyder forskrift om kvoteregulert vårjakt § 1. Guovdageaidnu Venstre og Troms og Finnmark Venstre mener denne jakta må videreføres og styrkes, siden den fortsatt har en sterk kulturell forankring i den samiske befolkningen.
Vi mener regjeringen har en klar rettslig plikt til å videreføre og styrke denne jaktformen. Vi viser særlig til ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 8, hvoretter staten ved anvendelse av nasjonale lover og forskrifter skal ta tilbørlig hensyn til urfolks sedvaner og sedvanerett og artikkel 23 som slår fast at staten skal sikre at urfolks naturalhushold og tradisjonell virksomhet som jakt og fiske blir styrket og fremmet. Plikten forsterkes av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, hvoretter samene ikke skal nektes retten til å utøve sin kultur.
Det er ingen tvil om at lodden er en gammel tradisjon og sedvane i Guovdageaidnu. Likevel fremsettes det ikke sjelden argumenter for at denne jakta må opphøre. Noen påstår at vårjakt på ender skjer i hekketida. Det er tilbakevist, se for eksempel utredningen fra Loddenutvalget (2021). Utvalget peker blant annet på at de ulike andeartenes hekketid varierer. De første som starter hekketida, gressendene, har aldri vært omfattet av lodden, mens dykkendene starter hekkingen først rundt sankthans, altså når jakta er avsluttet. Som utvalget fremholder i kapitlet Lodden og etikk, utvises det ydmykhet og takknemlighet for det som meahcci gir. Derfor lar man fuglene være i fred i hekketida.
Andre påstår at lodden ikke er bærekraftig. Bærekraftbegrepet er sammensatt, men det har formodningen mot seg at en samisk tradisjonell jaktmetode ikke skulle være ressursmessig bærekraftig.
Vi siterer Loddenutvalget:
«En viktig del av alle praksiser i meahcci er å vise ydmykhet og takknemlighet for det meahcci gir. Praksiser som utføres der, det være seg vedhogst, fiske, bærplukking eller fangst, gjøres med utgangspunkt i det man i dag kaller forståelse om bærekraft. I samisk forståelse dreier dette seg om birgejupmi. Folk vet at dersom en tømmer et vann for fisk, eller plukker kart på myra når en skal ha molter, eller skyter enorme mengder med ender, vil det gå utover reproduksjonen. I denne sammenhengen handler birgejupmi om å ta hensyn til dyrenes, fiskenes og plantenes rytme og reproduksjonsfaser.»
Bærekraftbegrepet har også en kulturell dimensjon. Lodden må være kulturelt bærekraftig. Det betyr at regelverket må sikre at det finnes et tilstrekkelig antall mennesker (les: kultur- og kunnskapsbærere) som kan videreføre denne jaktformen. I tillegg må den enkelte jeger ha mulighet til å hente ut nok ender til at hver familie får ett til to måltider, slik tradisjonen har vært. Ordningen som har vært, med en totalkvote på 150 ender, er ikke tilstrekkelig til å sikre grunnlaget for denne sedvanen. Uttaket må fastsettes gjennom dialog med kommunen, grunneier og jegere på samme måte som for eksempel jaktkvote for elg. Vi vil også peke på at lodden inneholder et spesialisert, nøyaktig tilpasset språk, utviklet over lang tid på bakgrunn av tanker og erfaringer fra mange generasjoner. Slik bidrar den også til å sikre grunnlaget for samisk språk.
Vi reagerer også på den urimelige og uforholdsmessige reguleringen lodden undergis sammenlignet med den ordinære andejakta om høsten. Sistnevnte har ingen direkte mengdebegrensning, men er tidsavgrenset, for eksempel er det tillatt å jakte på stokkand 21. august til 31. desember. Det totale uttaket av ender i Norge var i 2019/2020-sesongen rapportert til 16930. Lodden-kvoten på 150 utgjør 0,89 % (!) av dette. Vi deler Loddenutvalgets oppfatning om at dette kan betegnes som en hån mot samiske tradisjoner og befolkningen i Guovdageaidnu.
Noen innvender at man ikke bør jakte om våren, siden man da griper inn i en kommende hekkesesong. De bør ta inn over seg den forsvinnende lille andelen av det totale uttaket av ender som lodden utgjør – og også vil utgjøre med en utvidelse i samsvar med prinsippet om kulturell bærekraft. Dersom totaluttaket av ender må reduseres, er det vår mening at det må skje på andre måter, for eksempel ved å begrense tiden for den ordinære høstjakta.
Også håndhevingen av regelverket synes uforholdsmessig, når man ser hen til de ressursene som går med til kontroll (herunder med helikopter) og straffeforfølgelse av deltakerne i lodden. Vi har også hørt om tilfeller av ransaking av frysebokser i private hjem. Denne praksisen virker tvilsom i lys av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8, som sikrer retten tik privatliv.
På denne bakgrunn anmoder vi regjeringen om å videreføre og styrke lodden.