Den samiske befolkningen er en betydelig del av velgermassen i Finnmark. I alle kommunene bor det mennesker med samisk herkomst. I Indre-Finnmark, Alta og Sør-Varanger er den betydeligst.
Tilliten til Finnmark Arbeiderparti (FAP) er liten og nesten helt fraværende i bosettingsområdene med flest samer. Sånn ville vi ikke hatt det, dersom ledelsen FAP hadde stått opp for sin egen politikk, i stedet for å vise berøringsangst til det samiske. Det er kun med basis i ILO-konvensjonens prinsipper at Finnmark kan sikres livskraft i fremtiden.
AP har vedtatt å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Det var dette som også ble formålsparagrafen da stortinget vedtok Finnmarksloven. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.
Det var ikke alle i FAP som var like glade for dette. Daværende ordfører Ingalill Olsen i Måsøy kommune var sterkt imot loven. Ordfører Olsen kjøpte en konsulent rapport. Hun ville ha sterkere politiske argumenter mot Finnmarksloven.
I en årrekke senere har Olsen vært leder i FAP og stortingsrepresentant.
Ledelsen i FAP har over lang tid hatt vanskeligheter med å kunne forsvare sin egen politikk med begeistring. Partiet har havnet i en situasjon der det sammen med FrP og andre krefter, som utrettelig har kjempet imot interessene til den delen av vårt samfunnsliv som oppfattes som samisk.
Det har ikke knekket engasjementet for bygge samfunn på vår egen identitet. Det er kommet til flere samiske organisasjoner og partier. Parallelt med denne oppvåkningen har tilliten til FAP sterkt svekket.
Unge mennesker, som står støtt på sin tilhørighet, kjemper åpent for sikre betingelsene for samisk kultur og samfunnsliv. De er velgere nå og i fremtiden, de er unge, de er engasjerte og de er mange. Men for Finnmark Arbeiderparti er de tapt. De har oppdaget at FAP ikke står opp for sine egne vedtak for det samiske.
Retten til fiske og fangst på fjordene og ute på kysten i Finnmark kan nå kjøpes. Det er en rett som bygger på EU-rettens prinsipper om fri flyt av personer, kapital, varer og tjenester. Motsatsen til dette er rettsgrunnlaget for Finnmarksloven, det vil si folkeretten.
FAP støttet anbefalingene fra et utvalg som ble ledet av juss professor Carsten Smith. AP sentralt låste den inn i en skuff. Utvalgets oppdrag var å utrede finnmarkingenes rett til fiske utenfor Finnmark. Det fulgte ikke med noen begrunnelse fra AP for å legge vekk utredningen. Forslagene, som var basert på folkeretten ville tjent Finnmark meget godt. Det hadde gjort kvotehandel unødvendig. Men alle skjønner at det nok var for mye «samisk» i forslaget fra Smith.
Kristina Hansen er leder i FAP. Hun er statssekretær i Fiskeridepartementet. FAP-vedtaket er søkk vekk. Denne tabben bør FAP rette opp igjen.
For det samiske reinbeiteområdet er AP’s vedtatte politikk å legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet ellers. Reindriften er et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. Også dette ble til norsk lov.
På Laksefjordvidda legges det opp til å bygge 250 vindmøller og nye veier. Det er et arealkrevende prosjekt og mot reindriftsnæringens interesser og oppgave.
Politikken vil bli til størst gunst for et heleid utenlandsk børsselskap, som ber om festekontrakt på finnmarkseiendommen de neste hundre år. Byggeprosjektet skal skje med milliardstøtte fra den norske stat og har kun til hensikt å spare penger for det styrtrike oljeselskapet Equinor.
Ingen nye kraftverk skal lenger bygges eller eies av det offentlige Norge. Ikke fordi vi mangler penger, men fordi det strider med konkurransereglene til EU. Offentlig eide selskaper skal ikke kunne ha en for dominerende posisjon i kraftmarkedet. Det åpner opp for at utenlandsk børs kan eie alle fremtidige vindmølleanlegg og beslaglegge områder som er lovmessig forbeholdt for annet formål. Det hele er en ren parodi på hva et sosialdemokrati er ment å være.
I Debatten med Fredrik Solvang i NRK, står som regel AP, Høyre og finansfolkene på samme side. Det er ingen tilfeldighet. På den andre siden står representantene for de røde partiene og arbeidstakerorganisasjonene. Bildet er entydig, og det må endres. Velgernes tillit og oppslutning til FAP ligger ikke i å bli like god som høyre på høyrepolitikk, men å bli best på sosialdemokratiske løsninger og verdier.