Det finnes flere ulike løsninger for å dekke energimangelen i Finnmark både på kort og lang sikt.
Men AP-regjeringen synes å ha gått fullstendig i baklås. For dem synes svaret kun å være vindkraft – vindkraft - vindkraft. Minner til forveksling på «kjerringa mot strømmen og klippe-klippe-klippe».
Vindkraft
Vindkraftanlegg på land er den dårligste løsningen av dem alle. Den er den mest arealkrevende og naturødeleggende løsningen, den er vindavhengig og produserer ikke strøm hverken når det blåser for lite eller for mye og er den mest konfliktskapende løsning spesielt i Finnmark.
Elektrifisering på Melkøya
Det mest innlysende løsningen på kort sikt som lettest kan avhjelpe på de akutte energiproblemene for næringsliv og befolkning, er selvfølgelig å la være å elektrifisere på Melkøya. Det vil på kort sikt gi tilstrekkelig med strøm som vil dekke behovet og slippe unødvendig arealbruk.
Å skrote elektrifiseringen på Melkøya vil gi fylket det pusterommet som trengs i arbeidet med å ferdigutviklet alternative energikilder samt unngå å sette befolkningen opp mot hverandre. Det er nok krig i verden som det er i dag.
Men statsminister Støre har nok lagt så mye prestisje i sine klimaløfter at det skygger helt over behovene til Finnmark. For å omskrive et gammelt ordtak: «Skitt i Finnmark – leve regjeringen!»
Kjernekraft
De fremtidige energialternativene ligger i bruk av kjernekraft. Ifølge FNs klimapanel, IPCC, er kjernekraft en av få energikilder som kan bidra til global produksjon uten medfølgende utslipp av klimagasser. Utfordringene med dagens kjernekraft er at det dannes atomavfall som må håndteres og lagres.
Selskapet Norsk Kjernekraft AS sammen med en norsk investor har som mål å innføre små modulreaktorer (SMR) til Norge. Dette er reaktorer med et arealbehov på størrelse med en fotballbane. En slik SMR produserer like mye strøm i året tilsvarende 75 prosent av årlig strømforbruk i Bergen inklusiv omland.
Norsk grunnstoff kan også være med på å løse kraftkrisen. Fenfeltet i Telemark har blant annet et av verdens største thorium forekomster og kan i teorien utnyttes til å forsyne fremtidige thoriumsreaktorer.
Selv om moderne tradisjonelle kjernekraftverk er ekstremt sikre, har thoriumreaktorer (saltsmeltereaktor) noen ytterligere sikkerhetsaspekter som kan gjøre dem enda mer attraktive i framtiden, hevder en CERN-professor. Denne type reaktor produserer 98 prosent mindre avfall og nedbrytingstiden er vesentlig kortere. Med denne teknologien vil det negative med kjernekraft være et ikke-problem. Slike kjernekraftverk forventes å kunne være en realitet omkring 2040-2050.
Forskjellen mellom 151 vindturbiner på Fosen og 1 «små modulreaktor» (SMR) er følgende:
1 SMR turbin produserer det samme som en vindpark på 151 vindturbinen
1 SMR behøver 1 km anleggsvei n 1 vindpark 129 km
1 SMR har et arealbehov på 0.05 km2 – 1 vindpark totalt 82 km2
1 SMR produserer 2,6 TWh årlig – en vindpark ala Fosen 1,9 TWh årlig under gunstige vindforhold
Vindparken i Fosen-konflikten har altså et planområde 1630 ganger større enn planområdet til 1 SMR, samtidig som den produserer bare 73 prosent av energien til 1 SMR.
Sverige og Finland har hatt kjernekraftverk siden midten av 1970-tallet uten uhell. Dagens moderne kjernekraftverk er betydelig tryggere enn disse gamle kjernekraftverkene. Thorium kraftverkene er helt risikofrie.