Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg totalt etter Russlands invasjon av Ukraina. Norge har levd i fred i nesten 80 år og de siste 30 år har trusselnivået vært gjennomgående lavt. Dette har ført til at beredskapen gjennom lengre tid har blitt nedbygget. Mens forsvarsbudsjettet økte med ca 3 prosent i året under den kalde krigen, har det blitt redusert med ca 1 prosent hvert år etter 1991. Denne trenden må nå snus i løpet av svært kort tid.
Som følge av trusselbildet fra øst, har Finland har blitt medlem i NATO og Sverige venter på å bli fullverdig medlem. Norge må ruste opp forsvaret kraftig for å møte den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. I tillegg må det tenkes helhetlig på beredskap i alle relevante politiske prosesser.
FrPs landsstyre mener det er bra at regjeringen har invitert til et bredt forsvarsforlik. Det er en styrke for landet hvis man på tvers av partiene kan stå sammen i en krevende tid. Vår tilslutning til et forlik vil avhenge av at forsvarsløftet blir tilstrekkelig og med en forpliktende langsiktig finansiering. FrP mener en betydelig del av opprustningen bør finansieres med «oljepenger», slik det ble enighet om i forbindelse med Ukraina-pakken.
På grunn av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen er det nødvendig å se flere politiske prosesser i sammenheng. Norge blir et viktig mottaksland for forsyninger og allierte mot Sverige og Finland fra vest. Dette gjør det nødvendig å se behov på jernbane, vei og annen infrastruktur i sammenheng med totalberedskapen når Nasjonal Transportplan skal behandles. FrPs landsstyre vil understreke at forsvarets og NATOs behov må vektlegges i denne prosessen.
Tidligere i år la totalberedskapskommisjonen frem utredningen «Nå er det alvor: Rustet for en bedre fremtid». Utredningen var klar på at Norge har for utydelige planer for større helsekriser, for dårlig forsyningssikkerhet og for dårlig helseberedskap. Kommisjonen etterlyser tydeligere nasjonale føringer og ambisjoner for hva helseberedskapen skal tåle av påkjenninger, og hvilke helsetjenester den skal kunne levere ved ekstraordinære kriser. Dette mener FrPs landsstyre det er viktig å avklare.
De regionale helseforetakene planlegger å gjennomføre store kutt det kommende året, og verst kan det gå utover befolkningen i de nordligste fylkene der sykehus, akutt- og fødetilbudet står i fare. Det er særlig bekymringsfullt med den nye sikkerhetspolitiske situasjon i nordområdene, at helseberedskapen bygges ned i landsdelen.
FrPs landsstyre mener det er svært uheldig å gjennomføre denne prosessen uten å se hen til hvilke grep som må gjøres på forsvarsområdet i nord. Med en opprusting av forsvaret i nord vil det være behov for flere helsetilbud, ikke færre.
På bakgrunn av dette mener FrPs landsstyre:
– At Helse-Nord må instrueres av regjeringen om å stanse planene om en kraftig nedbygging av sykehustjenestene i Nord-Norge.
– At det startes en helhetlig opptrapping av forsvaret for å møte det nye trusselbildet.
– At forsvarets behov ivaretas i all planlegging av annen infrastruktur, som for eksempel vei, jernbane og sykehusstruktur.