I dag avrimet og vasket jeg én av mine tre frysebokser, som dermed er gjort klart til sommerfangsten av ferskvannsfisk og bær. Snart er fryseboks nummer to tomt for ferskt elg- og reinkjøtt og som dermed kan klargjøres for høstens eventuelle jaktutbytte og reinsdyrslakt. Nummer tre blir aldri tomt, for alltids har man et reservelager av både tørket reinkjøtt, ferskkjøtt, kokfisk, salt sik og multer som skal vare til man får inn nye forsyninger eller som man i dag kan si er av beredskapsmessige årsaker.
I Kautokeino og Finnmark er det ingen som stusser over at en husholdning har tre frysebokser. Men straks man kommer i mer urbane strøk, så er jo det noe som virker både unødvendig og ressurskrevende. Med andre ord, vi lever i meget forskjellige verdener – vi og de urbane.
Nylig kom de nye kostholdsrådene. Nå skal vi hive i oss mer bønner og linser, mer fersk fisk, grønnsaker, frukt og bær. Mindre rødt kjøtt og heller ikke øke inntaket av Hubbard og Ross som er de mest spiste kylling sortene i landet. Det mikroskopiske inntaket av kjøttet skal helst ikke saltes heller. Alt dette skal være mer helsefremmende og klimavennlig. Fryseboksene mine og de nye kostholdsrådene får meg virkelig til å tenke grundigere igjennom: hva i all verden er det vi holder på med i dette landet?
Vi som lever av det som naturen gir, som stort sett lager vår egen mat fra vidde til bord, der eneste bearbeiding er salting og tørking i ren luft, vi har vanskelig å ta sånne innspill seriøst. Jeg kan absolutt ikke tenke meg å erstatte elg og rein med bønner og linser. Hvor klimasmart er det, å frakte disse varene fra «Langtvekkistan» hit til nord? Hvordan skal jeg få grønnsaker til å vokse på vidda, der snøen kan legge seg i begynnelsen av juni? Grønnsakene som jeg kan kjøpe i butikken er ofte både mugne og lite delikate og har svært begrenset holdbarhet. Det koster flesk også for oss som bor langt nord. Så da lar jeg være å kjøpe det. Potet og gulrot får duge. Venstre har i denne sammenhengen kommet med gode forslag slik at folk skal ha råd til å kjøpe og spise mer grønt. Det skal ikke være lommeboka som avgjør om du har råd til å kjøpe frukt og grønt, det er faktisk et samfunnsansvar. Derfor kommer Venstre med forslag om å fjerne all momsen på frukt og grønt. Det vil være til stor hjelp til folk flest da matvareprisene har fått en voldsom vekst. De dyre matvareprisene gjør at folk flest «hopper bukk» over frukt og grønt.
Jeg og vi kommer nok fortsatt til å koke, steke, grille, salte, tørke det røde kjøttet av viltet, fisken og fuglene som vi har som ressurs i naturen. Kortreist er det også. Noen hindringer med å få fylt fryseboksen møter vi også, som å få lov til å bruke kjøretøy som ATV for å komme seg ut å hente fangsten av fisk, kjøtt og bær. Nei, det får man ikke. Det sies at det er til skade for klimaet og miljøet. Hva da med alle vindmøllene og kraftlinjene som skal ødelegge ren natur som vi bruker til reindrift, jakt og fiske? Det er mye som vi ikke klarer å forstå sammenhengen av og blir ofte undrende på politikken som gjennomføres og realiseres.
Når jeg ser disse tingene i sammenheng, og ser hvor lite de styrende myndigheter og politikere er villige til å ta hensyn til at vi fortsatt skal kunne leve våre liv slik vi har gjort det i generasjoner og fortsatt har mulighet til, så skjønner jeg at dette er en villet politikk. Ved å stramme inn på all aktivitet som gir liv og næring til oss og fremtidige generasjoner her i Finnmark, og overlate områdene til rovvilt og industri (vindmølleparker), så skal det bli orden i Norges klimaregnskap som våre sentrale politikere har forpliktet oss til.
Jeg og Venstre vil fortsatt jobbe for at vi i fremtiden har mulighet til å drive med både reindrift, jakt, fangst og fiske i Kautokeino og Finnmark. Det er helsebringende i seg selv å leve i frisk og ren natur, og høste av overskuddet som naturen gir oss. For oss blir de nasjonale kostholdsrådene bare komiske, men det fungerer sikkert kjempesmart i urbane strøk. Jeg skal ikke krangle på det. Vindmølleparker i natur som brukes av beitenæringene er uforståelig prioritering. Hvorfor skal klimasmart og bærekraftig beitebruk vike for vindkraftindustrien? Det gir ikke mening.