Det er ingen tvil om at flyselskapene og de ansatte har hatt krevende utfordringer den siste tiden, med trøblete værforhold, betydelige utsettelser og tålmodighetsprøver for passasjerer, bakkemannskap og ansatte. Vi tror løpende og god informasjon vil gjøre hverdagen lettere for de alle parter

For tiden handler det ikke bare om Nord-Norge, der folk har mer erfaring enn de fleste på å vente på avganger og værskifte. Snømengdene i øst, sør og vest har gjort at alle som befatter seg med kollektivtransport sliter. I morges var det bebudete forsinkelser fra både SAS og Norwegian.

I nord har vi strengt tatt ikke noe valg når det gjelder bruk av fly. Uten disse rutene må vi bruke en halv ferieuke på å reise til eksempelvis Oslo.

Det er ingen lek å reise over lange og værharde strekninger, gjerne med flybytte for de som starter i kortbanenettet. Direkterutene fra Alta er populære for alle som skal ut i verden eller har jobbmøter samme dag.

Felles for oss alle er at vi støtter selskapets krystallklare prioritering av sikkerhet, enten det er vær og vind, avising eller andre uforutsette problemer. Nylig måtte passasjerene fra Alta smøre seg med tålmodighet ved avgang, enten de valgte det ene eller det andre selskapet, eller skulle til Tromsø eller Oslo.

Altaposten kunne blant annet fortelle om småbarnsmoren Tiril Pedersen som ventet i både tre og fire timer før avgang, på veien mot Tromsø og UNN.

Vi har tidligere snakket med reisende som skal videre til utlandet med korresponderende fly og vi har snakket om passasjerer som har ekstremt viktige avtaler med leger og helsekontroll.

Vi tror alle skriver under på at det er SAS, Norwegian og Widerøe sammen med tårnet som bør og skal ta avgjørelsene basert på sin kompetanse og fakta,

Det som er mer uforståelig er at passasjerene til stadighet opplever mangel på reell informasjon. Det gjelder folk som venter ved gaten, det gjelder de som venter i kafeen og det gjelder ikke minst de som venter i kabinen.

I en ny verden kan mange få informasjon digitalt, men vi er hellig overbevist om at både kaptein og flyverter kan skape ro og forståelse i kabinen med å være proaktiv med informasjon, utover at «vi starter snart» og «alle har det travelt».

En småbarnsmor som skal til UNN for å rekke tre avtaler for datteren, er blant dem som fortjener å vite hva som skjer eller få tilgang på vann i løpet av flere timer.

Det kan naturligvis være grunner til at man velger en mer avventende strategi, men stort sett tenker vi at det fornuftig med opplyste passasjerer.

De slår seg til ro med at gode forklaringer på at det tar ekstra tid. Det er gode odds for at dehydrerte passasjerer er mer medgjørlig med tilgang på vann. Dempet belysning med null kunnskap om hva som skjer er alt annet enn nedstressende.

Vi forstår heller ikke at flyselskaper på død og liv skal ha siste ord når en småbarnsmor savner informasjon og service etter tre og en halv time. Det er naturligvis en subjektiv opplevelse og ambisjonen med å si noe offentlig er gjerne at andre ikke får samme opplevelse, enten det er 30, 50 eller 100 som er skuffet.

Kanskje omdømmet blir best når informasjon spres med den største selvfølgelighet og kritikk ikke nødvendigvis er et problem.