Stortinget vedtok mandag grunnlovslovforslaget om å stadfeste samene som et urfolk i Norge. Lovendringen er historisk. Vi er mange som ventet lenge på den.
De foreslåtte endringene vil ikke på noen punkt gi § 108 et annet rettslig innhold enn paragrafen hadde før endringene trer i kraft. «§ 108 skal lyde: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Det betyr at Norges grunnlov blir lik grunnlovene i Finland og Sverige, hvor samenes urfolks- og folkestatus har vært anerkjent lenge. Samene er ett folk. Derfor er det viktig at de får samme status i alle landene de bor.
Jeg bor på Sørøya. Dessverre har mange her blitt forsøkt påført skam rundt det å være same. Den siste tiden har det heldigvis vært bedring. For eksempel har samarbeidet mellom det samiske samfunnet og kommunen blitt langt bedre den siste tiden.
Fortsatt er det en lang vei å gå for å bygge bru i samfunnet vårt.
Mange samer tørr ikke erkjenne at de er samer på grunn av et økende problem med hets og mobbing. Vi må som et samlet samfunn slå hardt ned på hets og mobbing av urfolket vårt.
Samene har bodd i nordlige Norge, Sverige og Finland lenge før disse nasjonalstatene ble til.
På 1800 tallet ble samene utsatt for en fornorskningsprosess, som strengt tatt har foregått i varierende grad siden da. Prosessen har ført til at mange opplever at det å være same ikke blir sett på som noe bra.
Samene har til tider blitt forsøkt definert som et fremmed folkeslag - ofte karakterisert som usiviliserte, ville nomader.
Rasistiske holdninger og forestillinger om rasehierarki har vært med på å prege den politikken som ble ført av offentlige myndigheter.
Vi hadde en stor sak i 2019 hvor stortinget fikk en rapport fra Riksrevisjonen om opplæringstilbudet til samene. Rapporten er krass og tydelig på at det har vært flere store mangler ved opplæringstilbudet for samer.
Det mangler samisklærere. Det finnes heller ikke nok samiske læremidler. Vi har ikke fått utdannet nok samisklærere når antallet elever har økt.
Riksrevisjonen påpekte også at virkemidlene som brukes er mange og små, spredt på mange aktører. I tillegg er ikke opplæring i samisk godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder.
Selv har jeg vært opptatt av dette fordi jeg har et barnebarn som gjerne ville ha samiskundervisning, men det var vanskelig å få det til. Hun bor ikke innenfor såkalt samisk kjerneområde.
Selv om fjernundervisning i samisk er likestilt med klasseromsundervisning passer ikke dette for alle.
Derfor kan det bli vanskelig å få til god opplæring. De statlige virkemidlene har så langt ikke vært effektive nok for å oppnå nødvendige forbedringer i det samiske opplæringstilbudet.
Det som skiller urfolk fra de nasjonale minoritetene, og urfolkskonvensjonen fra de øvrige konvensjonene som beskytter minoritetene, er i hovedsak urfolks tilknytning til deres tradisjonelle landområder.
Hensikten med disse rettighetsbestemmelsene er å sikre at det som er unikt for den samiske folkegruppen, slik som språk og kultur, skal kunne sikres og utvikles videre på samenes egne premisser.
Det er en klar målsetting at Norge skal oppfylle alle sine nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser opp mot den samiske befolkningen. Disse forpliktelsene utgjør derfor det viktigste grunnlaget for regjeringens samepolitikk.
Jeg er stolt over å være en del av et Storting som har stadfestet samene som et urfolk i Norge.