«Under krigen» hadde tyskerne store konsentrasjoner av personell og utstyr i Langfjordbotn, Alta. En årsak til dette var at den indre Øst-Vest ruten mellom Finnmark og Troms gikk gjennom Langfjordbotn, og ble mye brukt for å unngå den farlige havstrekningen utenfor Finnmark.
10. november 1944 kom den fryktede ordren om evakuering av Langfjordbotn, og allerede dagen etter, den 11., var hele bygda i røre. Alt måtte gå fort for seg. Rykter fortalte at russerne allerede hadde frigjort Norge i Sør-Varanger. Vi ble lastet opp i tyske lastebiler og plassert tett på lasteplanet, uten skjerm mot vind og med klessekker og annet helt nødvendig personlig utstyr bak rygg og ved beina.
I folkemengden var det to store barnefamilier med i alt 19 barn. Den ene med 8 barn, på henholdsvis 1,3,5,7,9,10,12 og 14 år (!) og den andre med 11 barn, på henholdsvis 1,3,5,7,9,11,12,13, 15,16 og 17 år (!).
Da vi passerte Alteidet var nedbrenningen av hus og fjøs allerede i gang. Ildsøylene sto høyt i været, blafrende i bekmørket over den mørke, snøfrie marken. Uvirkelig og litt skremmende, men sant. Ingen gråt, ingen høye rop, bare lavmælt mumling og motordur. Gynging fra side til side på lasteplanet over den hardt nedkjørte grusveien.
I Burfjord ble vi plassert nede i store lasterom i sildesnurperne Storsild og Vårsild. Tett sammen, side ved side. Gammel og ung, kvinner og menn. Hver person hadde samme verdi. Vi passerte «Løngen» (havstrekningen over Lyngenfjorden) med «rulling». Det var urolig hav, og sjøsyken eller andre naturlige hendelser presset på. Lukten var stram. To dager senere, 13. november, ankom fartøyene Tromsø. Vi ble innlosjert hos snille Tromsø familier.
På formiddagen dagen etter (14.11.44) var min søster (7) og meg (5) og lekte i rennesteinen langs veien ved Kongsbakken. Da kom det plutselig to store tyske lastebiler med presenning over planet. Da bilene passerte så vi rett inn på lasteplanet. Der satt det tett med oljete og blødende soldater som sang.
Det var overlevende fra Tirpitz som ble senket ved Håkøya samme morgen. Det visste ikke vi noe om. Dette var altså et møte mellom barn fra den seirende part (Vestmaktene) og ungdommer fra den tapende part (den tyske krigsmaskinen).