Tidligere ordfører i Porsanger, Bjørn Søderholm, mener kjernekraft kan være løsningen i nord, det vil si små modulære reaktorer - SMR. Foto: Privat

Det er kun de færreste utenom Finnmark som helt forstår det nære forhold og avhengighet som finnes mellom menneskene som bor i Finnmark og finnmarksnaturen. Naturen har formet oss, den gir oss mat på bordet, trivsel og sjelefred. Men den er også veldig sårbar overfor skadelige inngrep.

Sist de sentrale myndighetene tok grep for Finnmark ble fisken tatt fra kystfiskeren og mye av kysten ble lagt øde. Nå er det naturen og utmarka sin tur. Det må ikke få skje.

Dette faktum kan nok ikke Støre og Vedum brydd seg så veldig mye om, siden de vil ødelegge vakre Finnmark med store monstermaster bare for å kunne produsere gass i kanskje 30 år ekstra. 30 år, et knips med fingeren i et evighetsperspektiv , men nok til å påføre uopprettelige skader.

Tenk om…

Tenk om det finnes en alternativ løsning på elektrifiseringen av Melkøya. En løsning som:

- over tid vil gjøre fylket uavhengig av importkraft

- tar vare på naturen i Finnmark uten behov for nye vindparker hverken til lands eller til vanns.

- lar kraften produsert i Nordland fylke benyttes av nordlendingene til utvikling av eget fylke istedenfor å eksporteres til Finnmark.

- frigjør landareal til annet bruk ved å fjerne unødvendige kraftlinjetraseer samt stanse planene om bygging av nye.

- kan stanse den krigen som er under emning mellom den samiske befolkningen og de sentrale myndigheter.

- vil produsere kraft lenge etter at Melkøya er gjemt og glemt.

- kan være starten på å utvikle et forskningsmiljø i Finnmark rundt bruken av kjernekraft i arktiske områder.

Svaret ligger i bruk av små modulære reaktorer - SMR

Det finnes ulike produsenter av kjernekraft hvor kraftproduksjonen kommer fra «Små Modulære Reaktorer». De fleste varianter av SMR-design utnytter et modulært konsept som reduserer kostnader og byggetid. Hoveddelen av reaktor og støttesystem kan bygges i moduler på en fabrikk og transporteres med bil eller båt til stedet hvor den settes sammen.

GE Hitachi har utviklet en 10. generasjon reaktor med bruk av velprøvd teknologi. Den vil koste 10-15 mrd kr og leverer 300 MW (2,5 TWh/år).

Rolls Royce sin SMR koster 20-25 mrd kr, og leverer nesten 4 TWh/år.

Igangsetting av SMR i Norge vil realistisk sett ikke kunne skje før rundt 2033. Det er det samme året som regjeringen har signalisert at gasskraft kan benyttes på Melkøya.

I USA har SMR produsenten Nuscale allerede nylig fått godkjenning for sitt reaktordesign. Reaktorene som Norsk Kjernekraft ønsker å benytte her i landet er av en annen type. Det er et betydelig mindre anlegg hvor reaktorene skal serieproduseres på fabrikk for å få ned kostnadene. Tanken er at man nærmest kjøper en ferdig standardanlegg som settes opp til fast pris.

Sikkerhet

EU-kommisjonen skriver i sin rapport at moderne kjernekraft er minst like sikkert som vind- og solkraft og har mindre negativ effekt på menneskers helse og miljø. Nye versjoner av kjernekraft har ytterligere forbedret sikkerheten.

Sverige og Finland har hatt kjernekraftverk siden midten av 1970-tallet uten uhell. Nå bygger Finland et gigantlager for oppbevaring av atomavfall 400 meter under bakken.

Også FN ønsker økt bruk av kjernekraft som energikilde.

Under partilederdebatten i NRK var det helt forunderlig at ordet «Kjernekraft» ikke ble nevnt en eneste gang av noen av debattantene. Det virket som om de var redd for å bli truffet av lynet dersom man tok ordet i sin munn. Og disse skal lede landet inn i fremtiden.

Nesten glad jeg er blitt så gammel at mesteparten av min fremtid ligger bak meg.

Kraftbehov i Finnmark

Melkøya trenger 410 MW. Equinor skal bruke 13,2 mrd kr. I tillegg kommer kostnader til nettutbygging samme med andre tilhørende kostnader. Til sammen vil totalkostnadene bli tilnærmet det samme som en utbygging av kjernekraft fra SMR vil koste.

Forskjellen er at planområdet til en SMR vil okkupere total et areal på størrelse med en fotballstadion, mens planområdet til en vindpark vil være 1000-1500 ganger større. I tillegg er levealderen for en vindturbin rundt 30 år, en SMR leverer stabilt i 100 år.

Finnmark trenger ca. 900 MW totalt. Det kan fylket få med kjernekraftverk bestående av to til tre SMR satt sammen. Det er også kostnadseffektivt. Et annet alternativ kan være 3-4 SMR lokalisert i ulike regioner av fylket. Total kostnad på rundt 30-50 mrd kr, naturskade ingen.

Fornybar kraft kommer ikke til å kunne matche kjernekraft over tid. Etter 25 - 30 år må det bygges nytt, mens kjernekraft kan fortsette å levere kraft til 20 øre per kWh i 75-80 ytterligere år. Det vil kun være nødvendig med to oppgraderinger, en etter 60 år og en etter 80 år.

Uten respekt for befolkning og natur

At regjeringen går inn for den mest naturødeleggende løsning i Finnmark, viser igjen hvor liten respekt den har for befolkningen og naturen. Det virker som om respekten er omvendt proporsjonal med avstanden fra Oslo. Dess lenge vekk dess mindre bryr de seg.

Bjørn Søderholm

Jessheim