Planen har så mange negative virkninger for Finnmark at regjeringen ikke har noe annet valg enn å trekke den tilbake. Viktige ankepunkt er at vedtaket er fattet uten høring og konsultasjon og på et mangelfullt faglig grunnlag. Verken konsekvensene for kraftsystem, natur eller lokalbefolkning er utredet eller vurdert.

Hvis regjeringen ikke tar til fornuft, appellerer vi til Equinor som et stort og ansvarlig internasjonalt selskap om å revurdere sin opprinnelige plan om karbonfangst og lagring, noe fylkestinget også har bedt om.

Selskapet kan ikke tåle å få en hel landsdel mot seg og i tillegg komme i konflikt med egne prinsipper om respekt for menneskerettighetene og forpliktelsene om å følge FNs bærekrafts mål.

Regjeringens plan har tre meget alvorlige konsekvenser for Finnmark. Den setter landsdelens kraftforsyning i alvorlig fare, den innebærer en kraftig nedbygging av en av Europas siste utmarker og den truer demokratiet ved at planen overser lokalbefolkningens og det samiske folks sin rett til å bli hørt og konsultert. Nedenfor drøfter vi hvert av punktene.

Truer forsyningssikkerheten

Elektrifiseringen av Melkøya vil kreve mer strøm enn hele elektrisitetsforbruket i Finnmark. Basisforsyningen av kraft i Finnmark kommer fra elvekraftverk uten reguleringsmagasiner. Kraftverkene i Alta, Adamselv og i Pasvik har en samlet effektkapasitet på 270 MW.  Melkøya vil kreve en kapasitet på 410 MW, altså langt mer enn hva elvekraftverkene kan yte. Når vi vet at kraftverkene enten ikke produserer, eller produserer lite i perioder med tørke eller langvarig kulde, illustrerer det utfordringen, nemlig å sikre Finnmark nok strøm på en kald vinterdag.

Kraftproduksjonen i vindkraftverkene følger et tilsvarende mønster med null produksjon i vindstille. Effekt er motoren i kraftsystemet, og hvis den svikter kan forsyningen komme i ubalanse og bryte sammen. Det sier seg selv at å introdusere ustabil vindkraft - i størrelsen 600 til 2000 MW som regjeringen antyder - i et allerede ustabilt kraftsystem, vil kunne true forsyningssikkerheten og medføre svært høye kraftpriser i perioder med høyt forbruk og lav produksjon. Bare tanken på å skulle elektrifisere et industrianlegg i døgnkontinuerlig drift med vindkraft burde ha fått alarmklokkene til å ringe for regjeringen. Vi antar at de mener at problemet skal løses ved økt kraftimport fra sør. Men også der er nettet temmelig fullt, så problemet står uløst.

Naturtapet

Planen innebærer at det skal bygges en ny kraftgate med et ryddebelte på sytti meter tvers over Finnmark, parallelt med de to eksisterende ledningene, fra Skaidi til Seida fjellet i Nesseby kommune. Kraftledningen som får to nye arealkrevende transformatorstasjoner, en i Lebesby og en på Seida-fjellet, vil i seg selv være et nytt stort naturinngrep og berøre mange naturtyper. Den skal gå gjennom et naturreservat og vil berøre inngrepsfrie områder, områder med tilnærmet villmarkspreg, men også viktige beiteområder for rein og områder der lokalbefolkningen utøver friluftsliv og fiske.

Men det mest alvorlige vil være de store naturinngrepene som planen forutsetter for bygging av nye vindkraftanlegg med tilhørende infrastruktur.

Hvis planene blir realisert, vil Fosen- utbyggingen bare bli for et minianlegg å regne.

Det er sjokkerende at regjeringen nok en gang vil gå på tvers av den nylig inngåtte Naturavtalen og ofre store og uerstattelig naturarealer for å senke klimagassutslippene i Norge uten at dette bidrar til å redusere utslippene globalt.

Forholdet til lokalbefolkning og urfolk

Først vil vi peke på at flertallet av folket i Finnmark i en opinionsundersøkelse har sagt nei til planen om å elektrifisere Melkøya med strøm fra land. Regjeringens beslutning kom derfor som et sjokk på de fleste og førte til et ras i oppslutningen til regjeringspartiene ved høstens kommunevalg.

Dernest advarer NVE mot at denne bit-for-bit-utbyggingen av Finnmark nærmer seg grensen for hvor mye belastning reinbeitedistriktene kan tåle før det blir umulig å drive med reindrift. Tilnærmet alle områder som er egnet for vindkraft, utgjør store og viktige beiteområder for reindriften.

Da statsminister Støre besøkte Sametinget etter de store demonstrasjonene mot Fosen-dommen i vinter sa han blant annet følgende: "Vi må sikre involvering tidlig av de som berøres... for vi har demokratiets åpne kanaler for samhandling".

Et halvt år senere blir Sametingsrådet tvunget til å rapportere Melkøya-vedtaket inn for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for brudd på konsultasjonsplikten. Og sametingspresidenten understreker at så lenge samenes stemmer ikke er hørt eller tatt hensyn til, er vedtaket ugyldig.

Et unødvendig prosjekt

Dersom Melkøya-planen legges til side, trenger ikke Finnmark dette prosjektet som heller ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I konsesjonssøknadene for de nye kraftledningene sier Statnett at det fortsatt er en ledig kapasitet på minst 20 prosent i transmisjonsnettet i Øst-Finnmark. Denne kapasiteten kan økes betraktelig hvis man gjør tiltak i eksisterende nett og forbedrer forbindelsen til Finland. På grunn av at Finnmark står i en særstilling klimamessig, må staten bidra til en ambisiøs satsing på enøk tiltak for å spare strøm i husholdninger, landbruk og øvrig næringsliv i tråd med regjeringens nye tiltaksplan for enøk.

Hvis man forholder seg realistisk til framtidige kraftbehov, har dagens nett i Øst-Finnmark nok kapasitet i overskuelig framtid. Dessuten vil en beslutning om å stoppe prosjektet nå, ikke bety at man vil være bundet for all framtid.

Sverre Sivertsen, energirådgiver

Tore-Jan Gjerpe, leder

Motvind Finnmark

Sverre Sivertsen og Tore-Jan Gjerpe i Motvind Norge.