Mens vi, litt over midnatt, ventet på at avstemmingen i stortingssalen skulle starte, snakket jeg med den møtende vararepresentanten i nabostolen.
«Hvordan holder dere ut?» spurte hun, mens hun gned søvnen ut av øynene.
«Holder ut hva?»
«Å måtte stå opp på denne tiden av døgnet for å jobbe.»
«Hvis du synes dette er hardt skal du prøve å bli vekket ved 3-tiden på natten med beskjed om at det har skjedd en hjertestans», svarte jeg. Jeg hadde ingen opplevelse av at nattarbeidet på Stortinget var spesielt krevende, sammenlignet med arbeidet som allmennpraktiserende lege. Det var langt mellom nattmøtene i parlamentet, og liten risiko for å gjøre feil som kostet liv.
I VG 17. mars forteller den tidligere fastlegen Ingri Bergin Solem om umenneskelige arbeidstimer, skamfølelse og dårlig samvittighet. Arbeidspresset og de økende forventningene gjorde at hun først ble sykmeldt, før hun etter hvert sluttet i yrket.
Solem beskriver at mens hun jobbet i allmennpraksis, økte papirmengden og byråkratiet. Stadig mer dokumentering ble krevd, og stadig flere legeerklæringer skulle avgis, til NAV, til barnevern, forsikringsselskap og politiet. Papirarbeidet kom på toppen av økte forpliktelser overfor pasientene. Disse kan nå kommunisere direkte med sine fastleger, ved å bestille elektroniske resepter eller fremme skriftlige ønsker gjennom hele døgnet, gjerne med ønske om svar samme dag.
Den sterke følelsen av hele tiden å gå på akkord med seg selv og å komme med halvgode løsninger, ga Solem både psykiske og fysiske plager. I samtalen med VG er det arbeidsbelastningen, ikke inntekten, som er Solems begrunnelse for å slutte i yrket.
Det er en viss parallell mellom fastleger og nordsjødykkere. Det kommer til et punkt der høyere lønn som kompensasjon for å risikere egen helse framstår som et uanstendig virkemiddel. I stedet bør tiltakene ha fokus på normaliserte arbeidsdager, med tid nok til å konsentrere seg om fastlegens kjerneoppgaver; diagnostikk og behandling.
I september 2022 manglet over 235.000 nordmenn egen fastlege. Dette er mer enn en tredobling fra 2019, og en økning på omtrent 100.000 siden regjeringen Støre overtok ansvaret høsten 2021.*
«Det er oppsiktsvekkende ambisjonsløst og skuffende at regjeringen ikke evner å prioritere en eneste krone til en kriserammet fastlegeordning», sa Legeforeningens president Anne-Karin Rime 12. mai 2022, med henvisning til manglende tiltak både i statsbudsjettet for 2022 og i Revidert nasjonalbudsjett samme år.
«Regjeringen fremstår helt handlingslammet. Nå vil enda flere miste fastlegen sin. Det er regjeringens ansvar», uttalte Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.
Helseminister Ingvild Kjerkols svar på kritikken har vært å nedsette et utvalg som skal foreslå tiltak for å bedre fastlegeordningen. 14. mars i år holdt helseministeren en pressekonferanse om tiltak som skal innføres fra 1. mai. På pressekonferansen sa hun blant annet:
«Vi har lovet å styrke basistilskuddet for å sikre rekruttering og stabil legedekning i hele landet. Derfor blir 1. mai en milepæl for pasientene og deres fastleger. Da styrker vi basistilskuddet og gjør det pasienttilpasset. Det vil si at leger som har mange eldre innbyggere, kvinner og innbyggere på listen fra en kommune eller bydel med lavt utdanningsnivå får mer penger.»
Fastlegen skal altså motta mere penger for å behandle eldre, kvinner og mennesker med lav utdannelse.
Men helseministeren hadde mer i ermet: «Legene får også mer penger for pasienter med en helsetilstand som krever mer, eller når pasientene bor i mindre sentrale kommuner.»
«Kjem´n fra Tynset trivs´n overalt» sa Solan Gundersen. Det kan virke som om regjeringen gjør Kjell Aukrusts Flåklypaunivers til sitt, ved å sette (en) pris på norske bygdeoriginaler som fortsatt klamrer seg til hjemkommunen.
Samtidig som særlig eldre, kvinner, folk fra distriktet og mennesker med lav utdannelse har gode grunner til å betakke seg for regjeringens omsorg, synes også begeistringen blant norske leger å utebli.
Fastlege Kaveh Rashidi er medlem av Regjeringens ekspertutvalg. I et innlegg i Aftenposten 14/3-23 skriver han: «Dette er uansvarlig sløsing av offentlige penger. Sårt trengte penger, som kunne ha gått til andre deler av helsevesenet der pasientene også har store behov.»
Rashidi slår fast at Ekspertutvalget fortsatt ikke har lagt fram sin innstilling når Regjeringen legger fram sine forslag. Og han slår fast at tiltakene ikke finner sin støtte i Ekspertutvalget.
Rashidi: «Hele grunntanken om at de sykeste pasientene får nytte av disse pengene, er feil. Vi fastleger kan ikke velge pasientene på listen vår. Pasientene velger oss...For ikke å snakke om hvor kontroversielt det er å forsøke å rangere mennesker og lidelser.»
Helseministerens tiltakspakke får neppe Ingri Bergin Solem tilbake til fastlegeyrket. Gjennom sine egne tiltak gir regjeringen dermed selv noe av svaret på hvorfor fastlegeordningen er i fritt fall.
Kronikken ble først publisert i Kommunal rapport og er publisert med tillatelse.
Olav Gunnar Ballo
Kronikken ble først publisert i Kommunal rapport og er publisert med tillatelse.
