Finnmark Øyeklinikk har på 10 år gått fra å være en sjenert nykommer til å være en anerkjent og stabil øyeklinikk som har 3500-4000 konsultasjoner årlig. Klinikken har et driftstilskudd kl. III med Helse Nord, og 60 prosent av omsetningen kommer fra det offentlige i form av konsultasjoner og operasjoner hvor pasienten betaler egenandel, mens Helfo betaler det øvrige. Som eier av klinikken har jeg fulgt med sykehusdebatten i Finnmark.

Kan det bygges et privat sykehus i Alta?

Selvfølgelig kan det gjøres, og sannsynligvis vil det gjøres. Dette sykehuset vil ikke ha større akutte funksjoner, og det vil få sin inntekt på følgende måte:

  1. Behandling av fristbruddpasienter. Dette er pasienter fra hele landet, som har fått så lang ventetid på sin behandling innenfor det offentlige sykehussystem, at de kan benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg ved brudd på behandlingsfrist for sin tilstand.

  2. Avtalepasienter. Dette er pasienter hvor et helseforetak har inngått en avtale med en privat institusjon om en spesifikk pasientbehandling. Eksempel på en slik avtale fra mitt felt, var avtalen mellom Helse Øst og Oslo Retinaklinikk om behandling av 1500 våte maculadenerasjoner per år. Klinikken gikk konkurs da Helse Øst med nye politiske føringer avsluttet avtalen nærmest over natten.

  3. Refusjoner fra Helfo. Dersom en legespesialist med driftstilskudd opererer innenfor et slikt privat sykehus, vil de få utbetalt driftstilskudd og refusjoner fra Helfo, samt egenandeler fra pasientene.

  4. Forsikringspasienter. Dette er en økende gruppe med pasienter som har private helseforsikringer, og kan velge fritt hvor de vil ha sine f.eks. åreknuter, operert.

  5. Privatbetalende. Dette er mer eller mindre formuende pasienter, som betaler seg ut av en sykehuskø, eller velger en behandling det offentlige ikke tilbyr, uten å få sine personlige utgifter refundert. Forstørrende brystkirurgi som eksempel.

En institusjon med kontakter til det offentlige, og erfaring med denne type sykehusdrift, vil fint kunne drifte en klinikk i Alta med et utvalg av operasjoner. De fleste slike private sykehus har tilknyttet narkoselege og muligheten for å legge pasienter i narkose. Det viktigste for en kommersiell suksess, vil være graden av profesjonalitet og pasientopplevelsen. Denne pasientgruppen bruker i stor grad Facebook, Google, Trustpilot etc. til å bestemme seg for hvor de skal opereres, og vil velge hva de synes er det beste alternativet. Det er storflyplass midt i Alta, så i prinsippet kan pasienter hentes fra hele Norge. Pasientene har stor tiltro til hverandre, så hvis et Alta Privatsykehus først får et godt rykte innenfor ett området, så vil dette trekke pasienter fra utenfor landsdelen. Operasjonene på et sykehus som dette, vil primært være innenfor de disipliner som offentlige sykehus nedprioriterer fordi man ikke dør av det, som grå stær, åreknuter, brokk og steriliseringer. Andre ganger vil det være operasjoner hvor godkjent kirurg ikke er tilgjengelig for det offentlige sykehus. Det kan også være snakk om nye behandlinger hvor det offentlige henger etter.

Det vil kunne være aktuelt for Finnmark Øyeklinikk å inngå i en slik organisasjon.

For investorer er det en stadig større usikkerhet knyttet opp mot denne type investeringer. Årsaken er simpel: Et stadig mer populistisk politikerkorps, spesielt på venstresiden, som kappes om å gjøre flest mulig helsetjenester utilgjengelig for profitt, og dermed uegnet for nødvendige private investorer. Et ideologisk forblindet flertall av slike politikere, vil dermed være i stand til å oppheve alle inngåtte behandlingsavtaler og nulle ut ventetidsgarantien, bare de er mange nok, jamfør Oslo Retinaklinikk. Selv om Storting/Fylkesting har svært begrenset tilgang til å gjøre noe med klinikker med driftsavtale, som oss, så kan de inndra et driftstilskudd når det blir ledig, og kjøre det inn i det offentlige system, som det skjedde med driftstilskuddet til ØNH-legen i Alta. Vi ble også forsøkt alvorlig vingeklippet av Helse Finnmark, hvor vi pent takket nei, og Helse Finnmark opplevde da å stå uten sanksjonsmuligheter, og det var det.

Et privat sykehus med akutt-funksjoner

Det er min mening at dette ikke er mulig i dag. Sykehus med akuttfunksjoner og arbeidende personell på operasjonsstuer og intensiver, er så kostnadskrevende, at kun det offentlige kan drive noe slikt i Norge. I Nord-Norge i enda større grad, da helsepersonell utnytter mangelen på personell og krever stadig høyere lønn, for ikke å snakke om vikarbyråenes vilkår.

Spesialister med driftstilskudd

Finnmark Øyeklinikk har nå vært her i 10 år. Vi er en klinikk som mottar vanlige og akutte pasienter fra fastlegene og legevakten, de fleste håndterer vi selv, men noen må sendes til UNN for avansert behandling som vi ikke kan gjøre. Lærdommen av disse 10 år med stabil drift, er at denne formen for drift er positivt for et lokalsamfunn. Jo flere spesialister med driftstilskudd vi får i Alta, jo bedre tilbud vil lokalbefolkningen få, og den belastende transporten av pasienter ut og inn av Alta vil avta. Jeg vil ønske meg ØNH legen tilbake med driftstilskudd. Jeg vil gjerne ha et driftstilskudd for en barnelege. Hva med et driftstilskudd for en hjerte-lege? Altaværingen og kardiologen Johan Sandvik fikk jo en kald skulder da han forsøkte, men vi har flere Altaværinger utdannet i kardiologi. Hva så med en driftsavtale i psykiatri? Erfaringer fra hele Norge, viser at driftstilskudd spesialistene, de blir værende. Driftstilskudd klinikkene har heller ikke behov for investorer, annet enn et moderat banklån til å starte opp med, dette er man garantert gjennom Legeforeningens samarbeidsbank; Handelsbanken.

Den beste løsningen for et framtidig privat sykehus i Alta, mener jeg er en modell med et flertall individuelle driftstilskudd spesialister, slike som meg, som arbeider i en institusjon som også huser spesialister som tar seg av helt private tjenester, fristbrudd-tjenester og forsikrede pasienter. Poenget er selvfølgelig at en slik institusjon vil ha sterk økonomi fra begynnelsen av på grunn av driftstilskuddets natur, noe som vil være med til å sikre tilværelsen for dem uten driftstilskudd, som må ta større økonomisk risiko i en oppstartsfase. Det er helt klart også et poeng å være mest mulig avsondret fra helsepolitikernes og helsebyråkratenes innvirkning, da et mulig flertall av dem oppfatter private helseinstitusjoner som uønsket, og vil helst ha dem bort.

Svein Erik Thomassen

Eier, Finnmark Øyeklinikk