Mange blir provosert av at man bruker tid og titalls millioner på et bestillingsverk som skal samle alle negative sider ved fornorskingspolitikken.
Fornorskingen hadde sine negative sider, men en granskningskommisjon som opprettes for ensidig å finne alle negative konsekvenser av en politisk valgt politikk, mister sin seriøsitet, og ender opp som en provoserende politisk markeringssak.
Lovbrudd forekom, men i hovedsak ble fornorskingsprosesser gjennomført etter politisk vedtatte retningslinjer. Politikerne hadde, da som nå, ikke noe ansvar for sine handlinger.
Dersom man leter etter sannheten, må en granskingskommisjon være balansert, og vurderingene må gjøres med utgangspunkt i datidens samfunnsforhold, lover, regler og vedtatte retningslinjer. Man må også vurdere de reelle mulighetene som forelå.
En granskningskommisjon med en forhåndsbestemt sannhet vil alltid ende opp med en konstruert sannhet! Det virker som om kommisjonsrapporten er et bestillingsverk som skal gi grunnlag for økt forskjellsbehandling og fortsatt urettferdig fordeling av samfunnsmidler.
Samenes nomadiske livsstil, store avstander og et spredt bosetningsmønster gjorde at internatskoler ble et naturlig valg. Var det ett ensidig livsødeleggende overgrep at barn i utkant-Norge fikk tilbud om utdannelse og norskundervisning?
Hva var alternativet til internat skole, og hvordan ville barnas mulighet til videre utdannelse, sosial kontakt, giftermål, vennskap og arbeid være, dersom de ikke kunne snakke- og forstå norsk i et norsktalende land?
Dagens innvandrere blir møtt med krav om språk opplæring og kulturtilpasning!
Er det en videreføring av fornorskingspolitikken som man påstår ødela livet til mange samer? Er det ett overgrep, eller er det nødvendig for at de skal ha mulighet til å sosialisere seg og skaffe seg arbeid og utdannelse?
Storbønder og væreiere har gjennom tidene utnyttet fattigfolk, og muligheten til utdannelse var i stor grad forbeholdt de velsituerte. Sigøynere ble lobotomert og kastrert, jødene deponert og fratatt all eiendom, og mange med utviklingshemninger ble behandlet på en skammelig måte. Håpløse livssituasjoner gjorde at mange barn endte opp på barnehjem, der de ble utsatt for livsødeleggende opplevelser.
Under krigen fikk mange ødelagt sine liv som følge av manglende skolegang. Har de fått oppreisning? Har krigsseilerne som sikret vår frihet, fått tilbake sine oppsparte penger som staten tok fra dem som belønning for deres krigsinnsats?
Overgrepene mot befolkningen er mange, og det er nærmest umulig å kompensere for disse i ettertid. Det vi kan gjøre, er å rette opp de overgrepene og den urettferdigheten som skjer i dagens samfunn!
Det er et overgrep at folkets penger blir sendt til u-hjelpsprosjekter som gjennom over 40 år har vist seg virkningsløse. Vår egen befolkning står i helsekø, og har ikke tilgang til nødvendige medisiner og tannhelse tjenester. Befolkningen i Kautokeino har 3-4 timers kjøretur til fødestue og nærmeste sykehus. I tillegg kan veiene bli sperret dersom værgudene er vrangvillige.
Det er et overgrep når befolkningens penger blir brukt til CO2-fangst og håpløse havvind-prosjekter, og det er ikke norske skattebetalere som skal betale for Tysklands mislykkede energipolitikk. Politikerne prioriterer egne ideologier og en miljø- og klimaprofil tilpasset en konstruert klimakrise som nekter å følge FN`s spådommer. Det er en tragedie når våre politikere påfører oss energikrise, utarmende strømpriser og drivstoffpriser, prisstigning og inflasjon. Det er et overgrep som befolkningen må kreve kompensasjon for!
Vi praktiserer åpenbar etnisk forskjellsbehandling, uten at et eneste parti våger å påpeke dette. Det brukes millioner på en symbolsk forsoningsprosess som river opp gamle sår og vekker til live nye motsetninger, som følgene av krav om økt forskjellsbehandling. Det er ett overgrep, selv om det er majoriteten som er den lidende part!
De grunnleggende faktorene i et demokrati, er at alle mennesker er født fri. De skal ha samme rettigheter, plikter, ansvar og muligheter. Alle skal dømmes etter samme lover og forholde seg til samme regler og retningslinjer.
Selv stortingsrepresentanter skal følge lovene, så nå rydder de opp i eget reir.