Skulle det en krig i Europa til for at Nord-Norge og spesielt vi finnmarkinger ble viktig for resten av fedrelandet Norge? En Forsvarskommisjon, en Totalberedskapskommisjon og til slutt et fagmilitært råd fra forsvarsjefen synes å åpne mulighetene for oss her nord? Eller er det bare skuespill og en falsk oppfordring til vår tilstedeværelse for kanskje å være såkalt «kanonføde» for resten av landet?
Ja, jeg bare spør? Så kom sannelig også Sannhets- og forsoningskommisjonen og «krydret» vår tilstedeværelse i Finnmark. Så stor oppmerksomhet som i det siste har vel aldri vi i Finnmark opplevd tidligere?
Men det skal regjeringa ha, aldri før har en ny regjering etter bare knappe to år startet arbeidet med å få Nord-Norge og Finnmark på kartet. Den ene kommisjonen etter den andre er blitt oppnevnt og fremmer nå sine konklusjoner og forslag til tiltak for å kunne i alle fall opprettholde bosettingen, spesielt i Finnmark.
At en krig sør i Europa skulle til for at vi i Finnmark også skulle bli viktig for resten av landet, er egentlig ganske absurd. Her har vi i alle år vært betydelige leverandører til norsk økonomi og dermed den norske velstanden. Gjennom Norges nest største eksportnæring, fiskeri- og havbruksnæringa, bidrar vi i Finnmark betydelig til de muligheter som resten av Norge har forsynt seg godt av gjennom utbygging, vekst og bolyst/trivselstiltak.
For som Anne Karin Blindheim oppsummerte på Facebook i forbindelse med Bergens kamp om bedre veiforbindelse mellom Oslo og Bergen, så har man i sør fått til:
Ny holmenkollbakke til 1,8 milliarder kroner
Ny opera til 4,2 milliarder kroner
Nytt Nasjonalbibliotek til 2,5 milliarder kroner
Nytt Nasjonalmuseum til 5,3 milliarder kroner
Nytt Munch museum til 5,8 milliarder kroner
Follobanen til 38 milliarder kroner (for å spare 11 minutter på reise inn til Oslo)
Og bare for å nevne hva som videre er på gang eller er gjennomført: Motorveier til Kristiansand, Lillehammer og Svinesund, ja for ikke å snakke om ny Oslofjordtunell.
Så fikk vi Forsvarskommisjonens konklusjoner, Totalberedskapskomisjonens konklusjoner og til slutt forsvarsjefens fagmilitære råd som alle påpeker og understreker nødvendigheten av bygge opp samfunnene i Finnmark og påpeker svært alvorlig viktigheten for vår sikkerhet at det er folk i Finnmark. Bare på den måten kan vi sikre landet (var fristet til å skrive: resten av landet) mot aggresjon og invasjon fra Øst. I all beskjedenhet tenker jeg umiddelbart «kanonføde». Men hvor treffer disse tiltakene mon tro? Jo, etter mine vurderinger i forsvarskommuner i Nord-Norge.
Vel og bra det. Dette kan også gi virksomhet til mange ulike næringer eller leverandører forhåpentligvis fra Finnmark. Men hva med øvrig utbygging i Finnmark? Hva med E45 som er hovedveien for eksport av våre fiskeprodukter? Hva med å ruste opp fylkesveiene som sørger for muligheter for transport til og fra til kysten av Finnmark? Hva med havneutbygging for å legge til rette for vår fiskeflåte? Hva med mobildekning for sikre tryggheten for alle de om ferdes lange avstander i Finnmark? Hva med andre bolyst og trivselstiltak som idretts- og fritidsanlegg, bibliotek, museum med videre? For ikke å snakke om flyprisene. De er nå så dyre at man kun har råd til å kjøpe enveisbillett sørover. For ikke å snakke om kollektivtransporten i Kyst-Finnmark.
Når man kan finne på å gjøre vurderinger om å bruke mindre skyssbåter i stedet for de hurtigbåtene som er anskaffet for rutetrafikk i ytterdistriktene i Finnmark. Hva er det man tenker på når man vet at på kysten av Finnmark må både hurtigruter, hurtigbåter og andre innstille sine seilinger når det blåser riktig godt. Vi lever og bor tross alt marginalt. Og man blir forbannet når hele skoleklasser ikke kommer seg på en liten skoletur til Hammerfest fordi minibussen som trafikkerer bare har 16 seter og ikke plass til alle. Dette hører ikke hjemme i rike Norge i 2023.
Hvor ellers i landet finner man seg i at kollektivtransporten skjer med minibuss med begrenset plass og heller ikke har toaletter om bord. Sett inn slike i rutetrafikk på Østlandet? Er det slik man skaper bolyst og gir tilbud til vår ungdom for at de skal bli i distriktene? Er det virkelig noen som har tro på at disse ungdommene blir værende i distriktene etter dette?
Når 13 - 14-åringer sier rett ut at de ble forbannet, så kommer denne opplevelsen til å sitte lenge og blir en negativ opplevelse som nok vil bidra til deres valg av framtidig bosted. Kanskje myndighetene skal nedsette en ny kommisjon for å utrede kollektivtransportens påvirkning av folks valg av bosted?
Jeg har skrevet om det tidligere. Investeringene i og rundt vår hovedstad skjer i et tempo som tar pusten fra oss her nord. Her planlegges betydelig bosetting og dermed boligbygging. Her legges det til rette for tilflytting med flere hundre nye boligprosjekt. Hvor skal bosettere hentes fra, jo fra distriktene. For samtidig som disse prosjektene kjøres i sør, flytter unge mennesker ut av Nord-Norge og særlig Finnmark. De flytter til sentrale områder/byer på Østlandet, for å leve det urbane liv, der samferdsel og andre større utbyggingstiltak gjør det trivelig, skaper bolyst og gjør det interessant å bo.
Vår velstand og gode personlige økonomi som vi har bygd opp etter krigen, gjør det mulig å leve og bo hvor som helst i landet, og mange velger derfor å flytte til områder der infrastruktur, kulturtilbud og andre tilbud er mange og gode. Samtidig drøfter myndighetene og kommer med «pakker» som man tror skal motvirke slik sentralisering? «Pakker» som etter mitt syn egentlig ikke koster mere enn en «muselort» og har ingen langsiktig virkning.
Nå skal Norsk Transportplan (NTP) behandles i Storting og regjering. Hva finner vi av tiltak her? Jo en forsterkning av tiltak rettet mot veier, tog og havner sør i landet. Nesten ikke et eneste tiltak her nord. I stedet har man tatt ut tiltak for Nord Norge som tidligere har vært inne i NTP. Det er nesten ikke til å tro. I kystkommunene er politikere og andre fortvilet. Ser med glede at fylkesrådsleder Kristina Torbergsen kommer på banen.
På tide at Nord-Norge får et løft i NTP som nå er under forberedelse for behandling i Stortinget, understreker hun. Jeg er så enig med Torbergsen og avslutter med å si at det er vel og bra med kommisjoner som analyserer og fremmer forslag. Men jeg tillater meg å spørre om det er slik man skal bygge og utvikle den nordlige landsdelen med å bare å bygge forsvarsverk og så «krydre» og fortelle oss sannheten hvor våre forfedre har sitt opphav? Det siste betyr ingenting for meg som har både kvenske og samiske aner. Det som betyr noe for meg og mange med meg er utbygging av infrastruktur som gir oss muligheter til å utvikle lokalsamfunnene i Finnmark spesielt og som kan gi unge mennesker som vil bo her trivsel og trygghet.
Arvid Mathisen
Tidligere ordfører i Måsøy kommune