Appell holdt under markeringen utenfor Alta rådhus fredag 26. januar:

Dagkirurgien i Alta er ei suksesshistorie. Det er et velfungerende og viktig helsetilbud i en by med mange håndverkere. Håndverksarbeid er belastende og ved slitasje og skader, hvor medisiner og fysioterapi ikke lengre har effekt, er operasjon ved dagkirurgien ofte helt avgjørende for å få arbeidsfolk tilbake i arbeidslivet. Legger vi ned dagkirurgien i Alta, så vil mange ikke kunne få nødvendige operasjoner for å kunne komme tilbake til et aktivt arbeidsliv som skattebetaler til felleskapet. Men risikerer istedenfor å ende opp med sykemelding og deretter som arbeidsufør med uføretrygd. Det er et samfunnsøkonomisk og samfunnsmedisinsk tap, som vi ikke har råd til å risikere hverken som befolkning, fylke eller land.

Det som fungerer godt skal faktisk ikke byttes ut – nei det er vi nødt til å ta godt vare på. Det som er suksesshistorier det må vi i alle fall ta vare på - for alt i verden. Vi kan ikke overføre det som fungerer på ett sted- til ett annet sted, i forsøk på å løse ett eller annet som ikke helt fungerer på det andre stedet. For det har vi faktisk prøvd før, og vi har erfaring nok om at det er uklokt, og ikke funksjonelt. Det fungerer ikke.  Vi må evne bruke erfaring som vi har ervervet oss. Vi må finne lokale løsninger på lokale problemer istedenfor å drive å flytte hele avdelinger eller bedrifter.

Ja vi kan ta Frionor som et eksempel. Mange som meg i Alta har vokst opp på fiskepinner. Frionor var en velfungerende fiskeforedlingsfabrikk som gav enormt mange arbeidsplasser. Det gikk så det suste. I Frionor Trondheim gikk det ikke like godt. I 1995 flyttet man produksjonen i Alta til Trondheim. Frionor Alta ble nedlagt, men arbeiderne fikk mulighet til å flytte nedover sammen med arbeidsplassen sin. De fleste takket nei, og ble i stedet igjen med familiene sine i Alta. Så her var det en del tapt personell for bedriften rett og slett, men hvordan gikk det med Frionor Trondheim etter å ha fått drahjelp fra suksessfulle Frionor Alta? Frionor Trondheim ble nedlagt i 1998, altså få år senere.

Ikke flytt dagkirurgien i Alta, hvor det fungerer kjempegodt, til Hammerfest, i forsøk på å løse problemer med mangel på helsepersonell i Hammerfest. Det er uklokt. Erfaring viser at personell blir igjen når arbeidsplasser flyttes. Hva skjer om vi flytter dagkirurgien? Jo vi mister den jo, vi miste den velfungerende kirurgien som har krevd masse innsats og hardt arbeid over tid fra dyktig helsepersonell å bygge opp. Vi vil skaper køer med mennesker i vent på nødvendige operasjoner, og vi risikerer selvfølgelig også å miste helsepersonell.

Det her er et av flere forslag i den pågående omorganiseringa av Finnmarkssykehuset. Årsaken for at det er nødvendig å omorganisere sies å være det at det er mangel på helsepersonell i Helse Nord. Det er et alvorlig problem, men nuværende løsningsforslag om å flytte velfungerende behandlingstilbud fra et sted -til et annet sted hvor det ikke fungerer like bra, ja det er helt HELT FEIL løsning. Det vil føre oss fra å ha et alvorlig problem - til å få et katastrofalt problem.

Sånn er det altså innenfor somatikken i Finnmarkssykehuset, vi står i fare for å miste dagkirurgien i Alta, det kan vi ikke la skje!

Så hvordan er det så innenfor psykisk helsevern i Finnmarkssykehuset?

Innenfor psykisk helsevern er det om mulig enda verre, for her er det forslag om å legge ned både TSB Alta (dvs rusbehandling i Alta), OG Døgnenheten i Tana.

Alta har nå 6+2 rusplasser, og Karasjok har 6. Totalt har Finnmark pr nå 12+2 rusplasser. Forslaget går ut på å legge ned rusbehandling i Alta, og gi Karasjok 2 nye rusplasser, vi ender da opp med totalt 8 rusplasser i Finnmark dersom den pågående omorganiseringa ruller videre og gjennomføres. Det vil i så fall være er en reduksjon på 43 % av Finnmarks totale antall rusplasser. Det er en katastrofal reduksjon.

Reduksjon er stikk i strid med Hurdalsplattformen, det er også stikk i strid med Opptrappingsplan for psykisk helsevern 2023-2033, til og med er det stikk i strid med helseminister Kjerkol sin sykehustale 2024, for i alle de her så slåes det fast at: Rus og Døgn i psykiatrien skal bygges opp!

Her står ingenting her om å legge ned i Finnmark, tvert om!

Ett annet forslag i omorganiseringsplanene er å legge ned Døgnenheten Tana, og flytte den til Alta. Om så skjer så vil Øst-Finnmark stå helt uten døgntilbud i psykiatrien.

Døgnenheten Tana bruker ikke innleie, de har fast personell, stabil legedekning og nok fagfolk. De går med fullt belegg, med 10 sengeplasser har de innimellom likevel 11 innlagte pasienter. De klarer det fint, og driver ikke med underskudd. De har lav enhetskost på sine sengeplasser, sengeplasser som nu foreslåes forflyttet til Alta som faktisk har høyere enhetskost på sengeplasser.

Risiko og sårbarhets-analyse er KUN gjennomført på overordnet nivå, hvor f.eks kostnader som ambulanse og pasientreiser (prehospitale tjenester) er oversett. Utelatt er også forsvarlige reisedistanser for syke folk. Heller ikke er det tatt hensyn til mindreårige barn/pårørende knyttet til pasienten innlagt på psykiatrisk døgnavdeling. For det vil være helt umulig å se sin mor eller far daglig – hvis Døgnenheten flyttes 378 km unna. Tillitsvalgte etterlyser risiko- og sårbarhetsanalyser på enhetsnivå; dvs på alle de enheter og avdelinger som foreslåes nedlagt. I disse analyser må også pasientsikkerhet, brukere, pårørende, og ekstra kostander til frakting av pasienter -inkluderes i analysene! Vi må få nødvendige tall på bordet- dersom helhetlig vurdering i det hele tatt skal bli mulig. Før høring er mulig så er det nødvendig å vite hva de ulike flyttinger og nedleggelser FAKTISK vil koste befolkingen, helsepersonellet, prehospitale tjenester, og Finnmarksykehuset som helhet.

Vi er nødt til å stoppe ukloke forslag om flyttinger og nedleggelser. Vi har ikke råd til å miste velfungerende behandlingstilbud, miste helsepersonell, få ennå lengre behandlingskøer og dårligere behandling til befolkningen i Finnmark. Nu e vi nødt til å stå sammen og si ifra! For alt henger sammen med alt. Finnmark er 12,9 % større enn Danmark i areal, vi har en befolkning på over 75 000 mennesker. Befolkningen i Finnmark vi topper uførestatistikk og vi ligg nederst på levealdersstatistikk, både kvinner og menn. Finnmarks menn lever gjennomsnittlig 77,9 år. Det er på nivå med land i verden vi vanligvis ikke liker å sammenlikne oss med. Finnmarks befolkning har ikke mer helse og ikke flere leveår å gi ifra seg i ledelsens forsøk på å oppnå utopiske og kunstige sentraliseringsmål!

Nå er det nok! Stopp kutt i dagkirurgien, stopp kutt i døgn-/rusplasser, styrk totalberedskapen!

Leve Finnmark, og leve folket som skal bo her!

Mariann Smith-Novik

FTV, Norsk Psykologforening, Finnmarkssykehuset