Etter 15 års ørkesløs debatt og dragkamp, var det et overveldende flertall som i går la grunnlaget for framtidens skolestruktur i Alta.

Tiden har lenge vært inne for å ta et veivalg, for at barn, foreldre, familier, ansatte og lokalsamfunnet skal ha et avklart forhold til demografien – og hva som venter innenfor en tjeneste som betyr noe for de aller fleste.

Samtidig er en skole så mye mer enn en tjeneste. Det er gjerne et  samlingspunkt i en langstrakt kommune, der man har kanalisert mye av aktiviteten og fellesskap gjennom oppveksten.

Derfor ligger det mye vemod i at Bossekop skole legges ned, en skole som gjerne har toppet statistikken for karaktersnittet og der en kultur henger i veggene. Problemet er at de samme veggene har fått råtne på rot og at skolens tilstand i bunn og grunn skriker etter endring. Skolebarna og ansatte som trenger helt andre rammebetingelser.

Det har vært mye følelser inne i bildet og en beslutning vil alltid smerte når det gjelder skolestruktur. Man har valgt å satse på Komsa, Gakori, Saga og Kaiskuru og politikerne har vært opptatt av å sikre skoleløpet fra 1. til 7. klasse med tre paralleller.

Vi tror alle er opptatt av kvalitet i skolen og et godt fagmiljø, selv om veien mot målet skaper uenighet. Det er imidlertid viktig å være ærlige om at valgene også handler om økonomiske erkjennelser knyttet til alt fra bygg til kompetanse, utstyr og læringsmiljlø.

Allerede for et tiår siden var et samlet rektorkorps krystallklare på at det var uansvarlig å bruke ostehøvel-prinsippet  for å bevare nærmere 20 skoler. Det ville matte ned drifta og ramme alle.

Vi har oppfattet av Utdanningsforbundet har ment det samme, riktignok uten å peke konkret på hva som skal velges og velges bort. Det er ikke enkelt, fordi alle skolene har sin verdi og historie.

Kommunestyrets vedtak er derfor historisk og representerer valg av retning. Det betyr at Elvebakken skole, Aronnes skole og Øvre Alta skole fortsatt er i spill, selv om skolen i i Øvre Alta ble tildelt en ekstra redningsplanke i 11. time.

Vi tror det er viktig å ikke kaste blår i øynene på folk, at det faktisk må komme et neste steg som innebærer rasjonalisering og sentralisering, slik ensomme Venstre påpeker.

Elevtall er og blir nøkkelen i de videre vurderinger, hvis det skal være et poeng med vedtaket som ble gjort tirsdag. Vedtak i skolepolitikk må handle om fakta, men da gjennom opplyste debatter som kan begrunnes og står seg ansikt til ansikt med dem det gjelder.

Like viktig er det å være klar over at mangel på politiske veivalg og stillstand  kan ramme andre kommunale tjenestetilbud, innenfor eksempelvis helse. Det er gjerne de samme pengene som er i omløp når vanskelige prioriteringer skal gjøres.