Den siste tiden har Altaposten og Ruijan Kaiku hatt flere artikler om Kulturdirektoratet og forvaltningen av tilskuddsordningene til kvenske og norskfinske aktører og deres arbeid med språk og kultur.

Leder av hovedutvalget for kompetanse i Finnmark fylkeskommune, Raymond Robertsen, foreslår at Finnmark fylkeskommune skal overta forvaltningen av de kvenske ordningene. Han begrunner det blant annet i et ønske om å fordele midlene på flere, og hevder at Kulturdirektoratet har delt potten i fire og at færre aktører mottar midler.

Kulturdirektoratet tar de oppgavene departementene gir oss og skal ikke inn i politiske diskusjoner, men det er behov for å si noe om hvordan vi forvalter de kvenske midlene og hvordan tildelinger er gitt etter at Kulturdirektoratet overtok forvaltningen av disse særlige midlene fra det avviklet Troms og Finnmark fylkeskommune for litt over et år siden.

Kulturdirektoratet mottok 32 søknader og vi tildelte midler til 17 små og store prosjekter høsten 2023. 53 prosent tildelingsrate er høyt, gitt at potten er begrenset. Kun fem søkere mottok lavere sum enn det de søkte om. Ti av søknadene som mottok avslag i 2023 ble oppfordret til å ta kontakt med oss for videre veiledning, med tanke på at de kan søke på nytt. Vi var positive til prosjektene, men vi mente det var uferdige elementer ved søknadene som gjorde at de ikke kunne få tilskudd i denne runden.

Kulturdirektoratet har forvaltet tilskudd til nasjonale minoriteter siden 2019. Over de fem årene den kvenske/norskfinske minoriteten har søkt og mottatt tilskudd fra oss, har vi blitt bedre kjent med hverandre. Vi tok imot oppgaven om fordeling av 6 millioner kroner i driftstilskudd til språksentre, kultursenter og avis i 2023. I løpet av det samme året har vi hatt digitale møter med dem alle. Gjennom disse møtene har vi fått en god forståelse av behovene.

Vi vet at det er et høyt aktivitetsnivå, vi vet at driftsmottakerne har stor økning i henvendelser, og vi vet at det ikke er nok ressurser til å ta unna alle initiativ og ønsker som kommer. Vi er bevisste på betydningen av å styrke sentrene, slik at de får gode driftsforhold. Vi vet det vil gi ringvirkninger for hele folkegruppa. Vi er derfor veldig glade for at Stortinget økte budsjettrammen for 2024. Det ga et større handlingsrom i år enn i fjor. I år mottok seks av åtte sentre hundre prosent av det de søkte om!

Daglig leder i Kvensk institutt, Hilde Skanke, er blant dem stiller seg kritisk til søknadsprosessen vår. Hun beskriver den som «kompakt» og «omfattende». Vi er kjent med kritikken om at vi kan være byråkratiske og formelle, men vi må holde verdier som likebehandling og transparens høyt.

Vi må ha nok informasjon og dokumentasjon til at vi kan vurdere om prosjekter er gjennomførbare. Til sammen dreier det seg om cirka 16 millioner som skal fordeles på best mulig måte til kvenske og norskfinske prosjekter.

Kulturdirektoratet opplever en økning i antall søknader. Det er vi veldig fornøyd med. Men vi vil at enda flere skal søke om tilskudd hos oss, og vi vil at det skal være en enkel søknadsprosess. Vi tar gjerne imot innspill og tilbakemeldinger fra våre søkere. Vi oppfordrer alle som er bekymret for at vi ikke kjenner dem godt nok til å ta kontakt med oss for veiledning og dialog.

Vi er også i gang med å planlegge besøk til sentrene. I første omgang planlegger vi et dialogmøte med den kvenske og norskfinske minoriteten under Kvenfestivalen i Vadsø i juni. Vi inviterer alle til å delta, og vi ser frem til å lære mer!

Guri Langmyr Iochev

Seksjonsleder for infrastruktur

og mangfold i Kulturdirektoratet